Allegori. Albrecht Dürers bilde Ridderen, Døden og Djevelen regnes som en allegori over den kristne tro.

Fri. fri

I kunsten har allegori liksom symbolet spilt en stor rolle. Mens symbolet nærmest er en figur eller lignende som blir brukt som et vedtatt billedtegn for en idé (for eksempel fisken som betegnelse for Kristus) og i mange tilfeller svarer til metaforen, er allegori en mer omfattende billedfremstilling, som gjerne anvendes til omskrivning av et abstrakt begrep og lignende (for eksempel rettferdigheten som en kvinne med bind for øynene, sverd og vekt i hendene).

Allegori kjennes allerede i den antikke kunst, for eksempel den aleksandrinske skulptur av Nilen som en liggende kjempe støttet til en sfinks og omgitt av lekende småbarn. Allegorier fikk en bredere plass i tidlig kristen kunst og i middelalderen, for eksemepl kirken som «en kronet kvinnefigur med seiersfane», synagogen som «en kvinne med avfallen krone og knekket fane» og døden som «mannen med ljåen».

Også i renessansekunsten har allegori spilt en stor rolle, blant annet i Botticellis Våren, Dürers Melancholia, Guido Renis Jakten etter lykken, i dekorative bilder av seieren, verdensdelene og så videre.

I Norge finnes eksempler på allegori i blant annet de kristne dyder: «kjærligheten som en kvinne, barn» (hører ofte med til altertavlenes treskulpturer) og Peder Aadnes' fremstilling av de fem sanser i Sandvigske samlinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.