Alkoholer, kjemisk betegnelse på en stor og variert gruppe av organiske forbindelser, som kan ha svært forskjellige egenskaper. De enkle alkoholene metanol og etanol er lettflyktige væsker, mens mer kompliserte alkoholer, som f.eks. kolesterol, er faste stoffer med høye smeltepunkter. Andre, som enkelte karbohydrater, f.eks. cellulose, kan være polymere og nesten uløselige.

Kjemisk kan en alkohol beskrives som et alifatisk eller sykloalifatisk hydrokarbon hvor ett eller flere hydrogenatomer er byttet ut med hydroksyl, OH. Går vi ut fra hydrokarbonet etan, CH3CH3, og bytter ut ett hydrogen med hydroksyl, får vi etanol, CH3CH2OH; bytter vi ut to hydrogenatomer (ett ved hvert karbonatom), får vi etylenglykol, HOCH2CH2OH. Ved å bytte ut tre hydrogenatomer i hydrokarbonet propan, CH3CH2CH3, får vi glyserol, HOCH2CH(OH)CH2OH.

Ettersom alkoholene inneholder grupperingen CH2OH, CHOH eller COH, kalles de henholdsvis primære, sekundære og tertiære. Primære alkoholer oksideres lett til aldehyder og videre til karboksylsyrer, mens sekundære oksideres til ketoner. Tertiære alkoholer oksideres bare ved gjennomgripende forandring av molekylet.

Mange alkoholer finnes i naturen, ofte som estere (f.eks. glyserol i fettstoffene), enkelte dannes naturlig ved gjæringsprosesser, mens andre bare fremstilles syntetisk. Alkoholer har stor betydning som råstoff i kjemisk industri, som løsemidler i teknikken, i nærings- og nytelsesmiddelindustrien og som bestanddel av levende organismer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.