alkohol - bruk, skadelig bruk og avhengighet

Alkoholbruk kan inndeles i bruk, skadelig bruk og avhengighet uten at overgangene er tydelige. Det er ingen entydig definisjon på det som før ble betegnet som «alkoholisme». Alkoholbruk er den 8. viktigste dødsårsak i verden og Verdens Helseorganisasjon har beregnet at det årlig er 2,5 millioner akoholbetingede dødsfall. Skadevirkningene er avhengig av bruksmønster, altså hvor mye og hvor ofte en person drikker alkohol.

Alkohol er et allment anerkjent rusmiddel i den vestlige verden. Det er vanskelig å skille mellom et forbruk som ikke utgjør et helseproblem og det som gir helseskade og fare for utvikling av avhengighet. Det er ikke uvanlig at alkoholbruken øker over tid i takt med nye trender og et forbruk som øker gradvis vil gjøre at man tilsynelatende tåler mer. Helseskadene øker imidlertid alltid i takt med forbruket og det er riktig å si at et høyt forbruk, og særlig et høyt forbruk i hver drikke-episode («binge drinking») representerer en stor risiko for uheldige og farlige virkninger.

WHO definerer storforbruk for kvinner som 14 alkoholenheter per uke, og for menn som 21 alkoholenheter per uke. 14 enheter alkohol tilsvarer: 9,2 halvlitere øl i uka eller mindre enn 1 ½ halvliter om dagen. 2,8 flasker vin i uka eller en knapp halv flaske vin hver dag. 21 enheter alkohol tilsvarer: 13,9 halvlitere øl i uka eller 2 halvlitere øl hver dag. 4,2 flasker vin i uka eller en drøy halv flaske vin hver dag

Forbruket per drikkeepisode har også betydning for mulige skadevirkninger. I Norge har helsemyndighetene anbefalt at man ikke drikker mer enn 6 standard alkoholenheter for menn og 4 for kvinner per dag.

Virkningen av alkohol oppleves som en gradvis overgang fra moderat ruspåvirkning til forgiftning. En person med et stort konsum kan virke klinisk edru selv om vedkommende har høyt alkoholkonsentrasjon i blodet. Alvorlig alkoholforgiftning kan sees ved en promille på 2. Fra promille på 3 er alkoholforgiftningen svært farlig og ved en promille på 4 kan den være livstruende.

Allerede ved lav promille (0,3) påvirkes hjernefunksjonen og reaksjonsevnen. Dette sammen med nedsatt evne til kontroll er antagelig den viktigste årsaken til økt risiko for ulykker hos personer som er alkoholpåvirket.

Alkoholinntak øker risiko for aggressiv oppførsel og voldsutøvelse. Synet påvirkes ved relativt lav promille, og synsskarpheten svekkes. Redusert hørsel oppstår først ved høyere promille (rundt 1,5).

Ved høy promille kan bevisstløshet opptre, og pustesenteret hemmes. Dette er en potensielt dødelig tilstand som kan utvikle seg raskt. Det er store individuelle forskjeller med hensyn til hvor høy promille den enkelte «tåler».

Årsaker til avhengighet

Det er flere årsaker til at bruk av rusmidler fører til utvikling av avhengighet men et viktig element er at man gjentar handlinger som er til skade for en selv og andre, selv om man innerst inne ikke ønsker det. For å forstå betydningen av avhengighet må dynamikken i det å være avhengig beskrives, følgende kan være dekkende:

Rusmiddelavhengighet er handlinger som en person gjentar på tross av negative erfaringer, sanksjoner og fordømmelse som aktøren etter nøye overveielser kan bestemme seg for å slutte med, men som likevel gjentas. Vedkommende kan derfor fremstå som ambivalent og upålitelig, men samtidig synes oppriktig fortvilet og maktesløs i sin situasjon. Kjernen er at et individ gjentatte ganger handler i strid med sitt eget beste.

Rusmiddelvirkningen i hjernen av ett enkelt inntak vil delvis være den samme for alle rusmidler. Ved gjentatt bruk vil det kunne oppstå prosesser i hjernecellene som fører til langvarige endringer, både i funksjonen og strukturen av disse. Slike endringer omtales ofte som nevroplastiske endringer. De kan bidra til å skape og opprettholde et stort forbruk av rusmidler (storkonsum) som kan føre til avhengighet. Hvor fort slike endringer oppstår er antagelig avhengig av individuelle faktorer og arv kan spille en rolle.

I en bio-psyko-sosial forståelse er det også viktig å forstå avhengighetsutvikling i lys av kulturelle rammer; problemer og belastninger tidlig i livet hvor noen faser er mer sårbare enn andre; innlært atferd som for eksempel er sosialt betinget og påvirket av andre.

Utvikling av rusmiddelproblemer og avhengighet forstås best som sammensatt av genetisk betinget disposisjon (arv) og summen av ulike miljøfaktorer som påvirker det enkelte individ.

Utbredelse

Bruk av alkohol er utbredt i Norge. Jo høyere alkoholforbruket er i befolkningen, jo flere er det som har et risikofylt alkoholbruk eller er storforbrukere. Totalforbruket er derfor en god indikator på hvor mange som har et svært høyt alkoholinntak, og dermed økt risiko for helsemessige og sosiale skader. Vel 12 prosent av tapte friske leveår i den voksne befolkningen (aldersgruppa under 65 år) i Norge kan tilskrives alkoholbruk. Rusmiddelrelaterte helseskader er sosialt skjevfordelt, og grupper med lavere utdanning og/eller dårligere økonomi er mer utsatt enn andre. Den sosiale ulikheten i dødelighet som vi ser i Norge, kan i noen grad tilskrives alkoholbruk.

Statens institutt for folkehelse (FHI) lager jevnlig rapporter om forbruk av rusmidler i befolkningen.

Skadevirkninger

Alkohol har mange fysiske og psykiske skadelige virkninger, både av det enkelte inntak hvis det er av en viss størrelse og omfang men særlig av gjentatt og skadelig bruk. Det er ingen nedre grense for antall enheter per dag eller uke som kan garantere null helse-skade.

Hos personer som bruker alkohol ofte og mye vil mentale funksjoner bli påvirket. Som for eksempel kognitiv funksjon, evne til læring og sosial forståelse og samhandling. Nervesystemet kan skades og føre til nedsatt funksjon i de perifere nervene nevropati, polynevritt, «alkoholikerben».

Høyt, jevnlig alkoholbruk øker risikoen for problemer med fordøyelsessystemet, som for eksempel skade på slimhinnen i magesekken med nedsatt produksjon av mavesyre. Kvalme, oppkast, diare og mavesmerter er ikke uvanlig. Det er risiko for dårlig absorpsjon av ernæringsstoffer i maten. Det er forhøyet risiko for betennelse i bukspyttkjertelen og utvikling av leverskade som fettlever, fibrose og cirrhose (fettlever cirrhose).

Ett enkelt alkohol inntak kan påvirke hjertefrekvens, hjerterytme og blodtrykk. Gjentatt høyt bruk kan øke risiko for høyt blodtrykk og hjerteflimmer (atrieflimmer), hjerteinfarkt og en betennelsesliknende tilstand i hjertemuskelen (kardiomyopati).

Alkohol påvirker blodet og kan gi øket blødningstendens, men også det motsatte med fare for blodpropp. Følge av dette kan være hjerneslag, både på grunn av bløding og på grunn av blodpropp.

Jevnlig bruk av alkohol øker risikoen for å få kreft. For flere kreftformer øker risikoen i takt med øket forbruk. Dette gjelder kreft i munnhule og svelg, spiserør, strupe, tykktarm, endetarm, lever og bryst. Risikoen øker allerede ved et daglig forbruk på 2 SE.

Bruk av alkohol under svangerskap kan gi alvorlig fosterskade.

Bruk av alkohol er en viktig årsak til manglende kontroll som bidrar til ulykker og vold.

Blant de viktigste virkemidlene for å forebygge alkoholrelaterte skader er å begrense tilgjengeligheten til alkohol. Tilgjengeligheten påvirker totalforbruket i befolkningen, som har betydning for antall personer med et risikofylt alkoholbruk, som i sin tur påvirker omfanget av helsemessige og sosiale skader. Jo mer tilgjengelig alkohol er desto flere storforbrukere vil det bli, med de uheldige konsekvensene det har for den enkeltes helse, men også for samfunnet.

Dødelighet

I Norge ble det i 2016 registrert 336 alkoholutløste dødsfall. Dette er dødsfall som utelukkende kan tilskrives alkoholbruk. Av de 336 dødsfallene i 2016 var 79 prosent menn. Gjennomsnittsalder ved dødsfall var 63 år, den samme som i 2015. 81 prosent av de døde var over 55 år og 13 prosent var over 75 år. Andelen under 35 år var to prosent. Inntak av alkohol er en viktig risikofaktor også ved andre dødsfall, for eksempel ved sykdommer som forverres ved alkoholbruk, ved trafikkulykker og annen voldsom død. Disse dødsfallene er ikke med i statistikken for alkoholutløste dødsfall.

Behandling

Behandling tar utgangspunkt i pasientens tilstand, ønske for måloppnåelse og medvirkning. Alkoholbruks-lidelser har ulik alvorlighetsgrad og behandlingen må tilpasses den enkeltes utfordringer og ressurser.

Alle helseforetak skal tilby akuttiltak for ruspasienter i krise. Behandling av abstinenssymptomer og eventuelle komplikasjoner knyttet til det følger nasjonale faglige retningslinjer og kan foregå poliklinisk eller i døgnavdeling.

Som regel vil målsettingen med behandlingen være å redusere pasientens bruk av alkohol slik at vedkommende ikke lenger har et skadelig bruk, men har kontroll over eget forbruk. Målsettingen kan også være totalt avhold og komplett «rusfrihet». Ofte starter et behandlingsforløp med en fase hvor pasienten avruses og stabiliseres uten alkohol. Kartlegging av pasientens samlede helseproblemer er viktig og utredning av det som måtte komme frem i kartleggingen, det gjelder både rusproblematikken men også somatisk og psykiske helse. Pasienten må kunne få behandling av all helseproblematikk i et helhetlig forløp.

Det er mange ulike behandlingstilnærminger man kan iverksette.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg