Alkohol. Flasken og glassene inneholder omtrent like mye alkohol. Denne mengden kalles en alkoholenhet. En halvflaske pils = ett glass rødvin = ett lite glass hetvin = en drink med brennevin.

KF-bok. begrenset

Alkoholholdige drikkevarers store utbredelse skyldes alkoholens virkning som nytelsesmiddel. Lystfølelsen som fremkalles, skyldes vesentlig alkoholens narkotiske (bedøvende) effekt på hjernen. I moderate doser fremkaller alkohol en følelse av velbefinnende, hemninger minsker og kontakten med andre personer lettes. Dette kan ha sin verdi i samkvem med andre mennesker.

Den alkoholprosenten som står anført på emballasjen, er volumprosent. Denne opplyser hvor mange ml alkohol det finnes i 100 ml av flaskens innhold. Volumprosenten kan regnes om til vektprosent (gram alkohol per 100 gram væske) ved multiplikasjon med alkohols egenvekt 0,8. Man har en praktisk regne-enhet i restaurantbegrepet «en standard alkoholenhet». Får man på en restaurant servert en alkoholenhet (f.eks. en øl eller dram, et glass sherry eller konjakk), har man i alle tilfeller fått nesten samme mengde ren alkohol (12–15 gram) siden serveringsvolumenes størrelse varierer omvendt med alkoholkonsentrasjonen.

Alkohol trenger ikke å bli nedbrutt i fordøyelsessystemet før den kan absorberes (suges opp). Absorpsjonen finner sted allerede fra magesekken, selv om mesteparten av absorpsjonen skjer fra tarmen. En del av den inntatte alkoholmengden kan forbrenne i selve magesekken uten å bli absorbert. Alkoholforbrenningen i magesekken vil øke med tiden alkoholen befinner seg der. Tømmingen av magesekken forsinkes under måltid, noe som medfører at alkohol som drikkes til måltid, forblir lenger tid i magesekken enn når den drikkes på fastende hjerte. Dette øker muligheten for at en større andel av alkoholen forbrennes der før den kan absorberes til resten av kroppen. Mesteparten av alkoholen er absorbert fra fordøyelsessystemet 30–90 minutter etter avsluttet inntak (ved faste), mens det kan gå 3 timer når alkoholen drikkes samtidig med matinntak.

Alkoholkonsentrasjonen i blodet er normalt 0 ‰, og den begynner å stige få minutter etter at man har inntatt alkohol. Toppkonsentrasjonen nås på den tiden all alkohol er absorbert, dvs. fra 30 minutter til 3 timer etter avsluttet alkoholinntak. Så snart det foreligger målbare alkoholkonsentrasjoner i blodet, starter nedbrytningen. Denne foregår i leveren. Der omdannes alkohol først til acetaldehyd som så omdannes videre til eddiksyre, som kan utnyttes videre i leveren og alle andre organer og vev. Alkoholforbrenningen går med konstant hastighet og er slik hos de fleste at blodalkoholkonsentrasjonen vil reduseres med 0,12–0,18 ‰ per time, uavhengig av blodalkoholkonsentrasjonens størrelse. Sagt på en annen måte forbrenner man ca. en standard enhet på 1,5–2 timer. Alkoholforbrenningshastigheten er upåvirkelig av f.eks. muskelarbeid og av de fleste medikamenter. Alkoholen fordeles i kroppsvannet (alkoholens fordelingsvolum) som utgjør 50–70 % av kroppsvekten hos kvinner og 60–80 % av kroppsvekten hos menn.

Den viktigste virkningen har alkohol på hjernen. Mange forskjellige reseptorsystemer og funksjoner knyttet til disse endres i nærvær av alkohol. Summen av disse virkningene gir seg til kjenne som alkoholrus, som blir kraftigere jo høyere alkoholkonsentrasjonen i blodet og hjernen er. Graden av følt beruselse og reell påvirkning vil avhenge av flere individuelle faktorer, viktigst er antagelig hvor tilvendt man er til å drikke alkohol. Med høy toleranseutvikling kan man «bære» promiller på rundt 2 uten synlige tegn på alkoholpåvirkning, mens personer uten alkoholtoleranse kan være bevisstløse ved slike alkoholkonsentrasjoner.

Alkoholrus øker risikoen for en rekke alkoholskader (trafikkulykker, andre ulykker), vold, risikabel seksuell aktivitet, og samtidig bruk av andre rusmidler. Brukt sammen med de fleste medikamenter som virker på sentralnervesystemet, vil alkohol føre til kraftigere rus enn normalt, og medikamentvirkninger kan endres. Bruk av alkohol vil også øke risikoen for gjentatt bruk, som hos mange kan føre til misbruk. Høyt alkoholkonsum over lengre tid (måneder, år) øker risikoen for en rekke organsykdommer. Sentralnervesystem, lever, bukspyttkjertel, bloddannende organer, samt reproduksjonsorganer er de organsystemer som oftest skades.

Jevnlig alkoholkonsum av størrelsesorden 1–2 standard alkoholenheter per dag (lave alkoholinntak) er neppe assosiert med noen særlig økt sykdomsrisiko. Et unntak fra det siste er gravide. Selv lave (daglige) alkoholinntak kan ha uheldige virkninger på fosteret som alltid vil ha samme promille som moren. Et annet unntak kan utgjøres av alkoholassosierte krefttyper, der selv små daglige alkoholmengder kan øke sykdomsrisikoen. Et tredje unntak kan være økt risiko for forskjellige infeksjonssykdommer. Det kan på den annen side ikke utelukkes at lave alkoholinntak kan redusere risikoen for visse hjerte- og karsykdommer, kanskje særlig i befolkningsgrupper med økt risiko for denne type sykdommer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.