algonkinspråk

Algonkin (Algonquian) har gitt navn til en språkfamilie som er utbredt over store deler av Canada og USA, fra Atlanterhavet til Rocky Mountains og mot sør til Ohio.

Språkene i språkfamilien

Den algonkinske språkfamilie er kategorisert av lingvister i tre undergrupper (etterkommere av proto-algonkin), hvorav det også er flere dialekter:

  1. Slettelandet: Blackfoot, Cheyenne og Arapaho-Atsina-Nawathinehena.
  2. Sentral-algonkin: Cree-Montagnais-Naskapi, Ojibwa, Potawatomi, Menominee, Sauk-Fow-Kickappo, Miami-Illinois og Shawnee.
  3. Østlig-algonkin: Micmac, Maliseet, Pasamaquoddy, Etchemin, Eastern Abenaki (Penobscot idag), Western Abenaki (også kjent som St. Francis), Loup A og Loup B, Masschusett (Natick), Narragansett, Mohegan-Pequot, Montauk, Quiripi, Unquachog, Mahican, Munsee, Unami, Nanticoke, Powhatan og Carolina Algonquian.

Grammatikk

Det er store forskjeller mellom språkene, algonkin-talere behersket tradisjonelt flere nærliggende språk innen algonkin-språkfamilien, men de deler fundamentale bøyningsmønstre.

Subjekt og verk består av stamme med prefikser og suffikser for kjønn, tall, person, eiendom og retning. Algonkin er altså polysyntetiske eller agglutinerende språk.

Pronomen er bøyd i person og tall, men også etter inklusive og eksklusive kategorier. Det er egne markører som angir retning. Dette fordi det er ikke en fastlagt syntaks som angir et klart forhold mellom subjekt og objekt i setningen.

Ikke klassifisert etter biologisk kjønn, men etter egne levende (animate) og ikke-levende (inanimate) kategorier. Mennesker, dyr, ånder, store trær, enkelte frukter, noen deler av kroppen, fjær og haler, piper, truger, kjeler er eksempler på animerte enheter. Men dette er et kultur-lingvistisk skille, fordi for eksempel bringebær er animert imens jordbær er inanimert på Munsee.

Skrift og literacy

Språkene hadde ikke egne skriftsystemer før den europeiske invasjonen, men fikk egne ortografier (særlig stavelsesskrift). Den tidligste trykte bibel i Nord-Amerika ble publisert på Massachusett i 1663. En del av skriftsystemene blir brukt i dag - også i språklige revitaliseringsprogrammer.

Språkbruk idag

En del av algonkin-språkene er døde eller har få brukere. Blant Arapaho, Blackfoot, Cheyenne, Cree-Montagnais-Naskapi, Ojibwa, Potawatomi, Menominee, Sauk-Fox-Kickappo, Maliseet-Passamquoddy og Micmac er det en del, særlig eldre, som taler morsmål.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bloomfield, Leonard. Algonquian. Harry Hoijer (red.). Linguistic Structures of Native America. New York: Viking Fund Publications. 1971.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg