alger (systematikk)

Alger er vannlevende organismer som har fotosyntese. I motsetning til tidligere, der man tenkte at alle alger hadde samme evolusjonsmessige opprinnelse, så tror man nå at alger er svært ulike typer organismer, like ulike som krypdyr, planter og sopp på land og koraller i havet. Dette baserer seg på endosymbioseteorien, at noen fargeløse organismer har tatt opp i seg andre, fotosyntetiserende organismer og disse har så smelta sammen til en ny organisme. Dermed omfatter begrepet alger organismer som altså ikke har noe annet til felles enn at de har fotosyntese og lever i vann. Dette gjør også at begrepet alger ikke er entydende, noen vil inkludere blågrønnalgene, nå oftest kalt blågrønnbakteriene, selv om disse ikke har cellekjerne som de andre algene, andre inkluderer fargeløse planktonarter, der disse er svært like fotosyntetiserende planktonarter.

Det skjer stadig utvikling i algers systematikk. Delvis er dette justeringer for enkelte alger, slik som når flere ulike arter blir vurdert senere til å være samme art, eller når en enkelt art viser seg å være flere ulike, men lignende arter. Dette fører til at kjente arter skifter vitenskapelige navn, og er man ikke oppmerksom på endringene, vil man gjerne tro at ulike navn står for ulike algearter.

Alger er en meget sammensatt gruppe med en tilsvarende oppdelt systematikk. Man finner algelignende organismer i de fleste rikene. Se liv (Systematisk inndeling).

Tidligere ble planter systematisert etter deres utseende, celleoppbygging og levemåte, mens de nå i all hovedsak deles inn etter genetisk likhet, selv om dette også kan gi diskusjoner om hvor store genetiske forskjeller som kan aksepteres innen en bestemt art. Tradisjonelt har kloroplastenes farge vært hovedkriterium for inndelingen på høyere nivå (divisjon, klasse), mens bygning, tilstandsform og formeringsmåte har vært basis for inndeling på lavere nivå (orden, familie). I dag omfatter algene minst syv divisjoner og mer enn 20 klasser. Mange av disse algeklassene er så forskjellige fra de øvrige, at enkelte forskere gir dem rang som egne algedivisjoner, for eksempel Dinophyta og Euglenophyta. Andre algedivisjoner kan omfatte mange algeklasser, for eksempel Heterokontophyta (10 klasser) og Chlorophyta (opptil 11 klasser).

Det publiseres stadig nye systematiske inndelinger av alger, basert på nye genetiske analyser og tolkninger av disse, og ulike forskere bruker også ulike navn på de ulike inndelingene, slik at samme gruppe med alger gis ulike fellesnavn og plasseres på ulike nivå i algesystematikken (divisjon, klasse, orden).

Antallet arter i hver klasse varierer fra noen få (Micromonadophyceae) til 10 000–12 000 (Bacillariophyceae), antallet ordener varierer fra én til mange (Phaeophyceae, Chlorophyceae). Pigmentsammensetninga synes å følge algenes utviklingshistorie, fylogeni, og gyldigheten av dette er i stor grad bekreftet ved nyere undersøkelser over graden av likhet i mikroanatomi (finstruktur) og genetisk slektskap.

Genetiske studier bekrefter altså i stor grad den tradisjonelle inndelingen, men har i tillegg vist at flere både kjente og nybeskrevne alger står så isolert at det er rimelig å regne dem til egne klasser (for eksempel Bolidophyceae og Pinguiophyceae). Det er likevel åpenbart at pigmentering ikke alltid stemmer med genetikken, dette vises særlig tydelig blant fureflagellatene der noen arter har særegen pigmentering der peridinin er hovedkarotenoid, mens andre har pigmentsammensetning til felles med for eksempel grønnalger og landplanter, svepeflagellater, svelgflagellater og kiselalger. Analyser av pigmentsammensetninga til planteplankton brukes ofte for å få oversikt over hvilke typer mikroalger (planteplankton) som finnes naturlig i havet, men ulike typer alger som har samme pigmentsammensetning kompliserer dette arbeidet.