Alexanderteknikk, alternativ selvutviklingsmetode utviklet av den australske skuespilleren Frederick Matthias Alexander (1869-1955), der oppmerksomheten rettes mot egne tankeprosesser, handlinger, vanemessige reaksjonsmåter og hvordan en beveger seg med kroppen. Når en identifiserer måter å bevege seg på osv. som virker negative på kroppen, kan en også endre dem, og utvikle bedre kroppsbeherskelse, koordinasjonsevne og ledighet - både fysisk og psykisk.

Alexanderteknikk har ikke noe religiøst grunnlag eller siktemål. Den er alternativ fordi skiller seg fra mer tradisjonelle forståelser av selvutvikling, i det den ser kroppsbeherskelse som både forutsetning for og virkemiddel til mental ro og selvkontroll.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

20. mars 2013 skrev Halvard Heggdal

Hei,

Store norske leksikons oppføring om «alexanderterapi» er delvis feil, delvis misvisende. Jeg foreslår endringer beskrevet og grunngitt nedenfor.

Mvh

Halvard Heggdal





1. «Alexanderterapi» endres til «Alexanderteknikk».



Begrunnelse: Det finnes ikke noe som heter «Alexanderterapi»! Det korrekte navnet er Alexanderteknikk. Det er usikkert når begrepet «Alexander technique» kom i bruk. Alexander brukte betegnelsen «my technique» eller «my work». Et av de tidligste eksemplene er i den forkortede utgaven av Alexanders bøker utarbeidet av journalisten Ron Brown på 1940-tallet, under oppsyn av Alexander selv.

Alexander 1992 s.28: The Alexander Technique does not perform miracles and at the outset Alexander warns that there is no «royal road, panacea or grand specific».



2. Ordet «spirituelt» strykes.



Begrunnelse: Frederick Matthias Alexander skrev fire bøker. Hans hovedanliggende var at mennesker ikke lenger kunne stole på instinktiv ubevisst kontroll av sine handlinger, men måtte utvikle en bevisst kontroll. (Jfr tittelen på hans andre bok, «Constructive Conscious Control of the Individual»). Derfor var Alexander f.eks. uttalt motstander av «faith- healing» og generelt skeptisk til trosforestillinger. Det kan er sterkt misvisende å benytte ord i definisjonen av Alexanderteknikk som kan assosieres med religionsutøvelse eller religiøs tro.

Alexander 1996 s.30: Faith-healing is dangerous in its practice and uncertain in its results.

Alexander 1995 s.174: Do you know what we have found that belief is? A certain standard of muscle tension. That is all.

Carrington/Carrey 2001 s.74: Was FM' s aphorism that belief is a matter of muscle tension simply designed to shock people, or was there a more serious element behind it? He was perfectly serious about it, because he equated belief with fixation. In his experience a rigidity of mind corresponded to a rigidity of body.



3. «alternativ behandlingsmetode» erstattes med «selvutviklingsmetode».



Begrunnelse: Alexanderteknikken er en teknikk, altså et hjelpemiddel, som den enkelte kan bruke i sine daglige aktiviteter for å bedre kvaliteten på bevegelser og øke bevissheten om sine handlinger. Den er ikke behandling. Man lærer teknikken gjennom å ta timer hos noen som er utdannet lærer.

Gray 1990 s.13: The Alexander Technique is a process of psycho-physical re-education: by inhibiting automatic habitual responses it allows you to eliminate old habits of reaction and mis-use of the body and, through more reliable sensory appreciation, brings about improved use and a more appropriate means of reaction. [...] It is not a therapy or treatment.

Alexander 1985 s.86: For many years medical men have been sending their patients to me, because they know that I am experienced in examining conditions of use and in estimating the influence of these conditions upon functioning. I would say at once that I do not receive these cases as patients, but as pupils, inasmuch as I am not interested in disease or defects apart fom their association with harmful conditions of use and functioning.



4. Endre definisjonen til:

Ved oppmerksomhet om egen tanke-/handlingsprosess kan uønskede vanemessige reaksjonsmåter unngås og gi bedre kroppsbeherskelse, koordinasjonsevne og ledighet.



Begrunnelse: Som den står gir definisjonen inntrykk av at det er kroppslige egenskaper som leder til mentale egenskaper. Dette gir feil inntrykk. Det er de mentale resursene, oppmerksomhet og bevissthet, som er selve verktøyet for å oppnå kroppsbeherskelse og koordinasjonsevne.

Sentralt element i teknikken er prinsippet om «inhibition», evnen til å la være å reagere på stimuli som utløser en uønsket vanemessig reaksjon. Inhibition er en mental ferdighet.

Alexander 2000 side 83: The reader will now see that the technique is based upon the inhibition of the habitual wrong use – i.e., the refusal to react to a stimulus in the usual way – and that the principle of prevention is strictly adhered to from the beginning.



5. Fjerne lenken til alexandertechnique.com. Dette nettstedet har mye informasjon og mye av det er bra. Men dessverre skilles det ikke mellom stoff av god og dårlig kvalitet, noe som kan gjøre det vanskelig å forholde seg til det som presenteres. Et alternativ er å lenke til hjemmesidene til STAT, The Society of Teachers of the Alexander Technique: http://www.stat.org.uk





Litteratur:

Alexander, Frederick Matthas (1910) 1996. Man's Supreme Inheritance. Mouritz 1996 ISBN 0-9525574-0-1

Alexander, Frederick Matthas (1923) 2004. Constructive Conscious Control of the Individual. Mouritz ISBN 0-9543522-6-2

Alexander, Frederick Matthias (1932) 1985. The Use of the Self. Victor Gollancz Ltd 1985 ISBN 0 575 03720 2

Alexander, Frederick Matthias (1941) 2000. The Universal Constant in Living. Mouritz ISBN 0-9525574-4-4

Alexander, Frederick Matthias (Ron Brown, ed.) 1992. Authorised Summaries of F.M. Alexander's Four Books. STATBooks 1992 ISBN 0-9519304-0-0

Alexander, Frederick Matthias 1995, Articles and Lectures. Mouritz ISBN 0-9525574-6-0

Carrington, Walter;Carey, Sean (1986) 2001. Personally Speaking. Mouritz ISBN 978-0-9525574-1-8

Gray, John 1990. Your Guide to the Alexander Technique. Victor Gollancz Ltd ISBN 0-575-05790-4

21. mars 2013 svarte Geir Winje

takk for innspill



jeg skal endre på denne artikkelen og ta hensyn til både dine innspill og noen andre som har kommet



jeg har basert nåværende versjon på ting jeg har lest, men skal justere i henhold til innspillene - sannsynligvis i løpet av dagen



geir w

21. mars 2013 skrev Halvard Heggdal

Takk.

Jeg er svært interessert i å vite hvor du har ordet "alexanderterapi fra". Det må være fra kilder jeg ikke kjenner og jeg liker å holde meg oppdatert på det som skrives om Alexanderteknikken.



Mvh

Halvard Heggdal

21. mars 2013 skrev Geir Winje

hei igjen



husker ikke hvor jeg har ordt fra, men brukte det (sannsynligvis i henhold til kilder) i en bok jeg krev i 1999



har nå endret på artikkelen og lagt den under kategorien "selvutvikling" - hvis du ønske, så se på dn og send mer kritikk



hvis du ønsker å bli oppgitt som medforfatter, ber jeg de skrive e artikkelutkast - da blir det teknisk mulig å oppgi deg som medforfatter (aner ikke om det er interessant or deg)



geir w

26. mars 2013 skrev Erik Dyrhaug

Da har jeg (etter å ha forhørt meg med deg, Geir) oppdatert denne artikkelen til å bli identisk med den nyskrevne artikkelen. Fordelen med dette er at både kommentartråden og oppdateringshistorikken bevares.



Det gjenstår altså bare ett oppslag, 'alexanderteknikk', hvor den nye teksten brukes, men hvor den gamle teksten er synlig i historikken.



Vennlig hilsen, Erik i redaksjonen.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.