Som hos alle organismer vil den enkelte plantes liv avsluttes med død. Med aldring forstås den prosessen som fører fra en tilstand av vekst til død. Hos de fleste plantene har de enkelte organene, f.eks. bladene, en kortere livslengde enn planten som helhet. Hos mange planter skjer en aldring og død av de eldste bladene, mens resten av planten fremdeles er i vekst. Hos mange flerårige urter eldes og dør hele den overjordiske delen hvert år. Hos ettårige arter dør hele planten bortsett fra frøene.

Aldring er på den måten en regulær prosess, som foregår som en fast del av plantens livssyklus og som er genetisk programmert. Det er gjerne en lett synlig prosess, idet plantene mister sin grønne farge fordi klorofyllet brytes ned. Derved avtar fotosyntesen og stoffproduksjonen i disse bladene. For planten som helhet er aldringen av de eldre bladene av fysiologisk betydning. Et karakteristisk trekk er nedbrytningen av proteiner og ribonukleinsyrer, RNA i tillegg til klorofyll. Proteinene spaltes til aminosyrer som transporteres fra de eldste bladene til de yngre, voksende delene av planten. Slik transporteres også noen av mineralstoffene, som kalium og fosfor. Dette stimulerer planten til fortsatt vekst, blomstring og frøsetting.

Aldringsprosessen er i stor grad styrt av plantehormoner, selv om ytre forhold, f.eks. lav temperatur, kan føre til hurtigere aldring. Dette henger sammen med at forholdet mellom oppbyggende og nedbrytende prosesser da forskyves mot de siste.

Hormonet cytokinin forsinker aldringsprosessen i blad. Hvis f.eks. avskårne blad pensles med cytokinin beholder de grønnfargen lengre. Hvis bladene får dannet røtter på bladstilken, vil det samme skje, idet røttene syntetiserer cytokinin som vandrer ut i bladplaten.

Etylen har den motsatte effekten av cytokinin, det fremmer aldringsprosessen. Modning av frukt må også sees som en aldringsprosess, som bl.a. hos eple, pære, banan og tomat stimuleres av etylen som frukten selv produserer. Aldringsprosessen går særlig raskt hos en del planter etter blomstring og fruktsetting. Dette skyldes antagelig at fruktene legger beslag på så mye næring at det blir lite til vegetativ vekst. Ved å fjerne alle blomsteranlegg vil aldringen forsinkes og planten holde seg grønn i lengre tid enn ellers.

Hos løvfellende trær og busker skjer det en synkron aldring om høsten, dvs. alle bladene på samme tre mister grønnfargen omtrent samtidig. Her er ytre årsaker bestemmende, i første rekke synkende daglengde og temperatur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.