. begrenset

'avhydrogenisert alkohol', organiske forbindelser som inneholder atomgruppen . Denne gruppen gir aldehydene visse felles kjemiske egenskaper. Blant annet kan de reduseres til primære alkoholer og oksideres til karboksylsyrer. Oksidasjonen går ofte så lett at aldehydene virker reduserende, og denne egenskapen kan brukes til å påvise dem. De deltar for øvrig i en lang rekke reaksjoner, bl.a. addisjonsreaksjoner der de reagerer med stoffer som ammoniakk, hydrogencyanid (blåsyre), natriumhydrogensulfitt osv.

Aldehydene kan også reagere innbyrdes, bl.a. i aldolreaksjoner som foregår under innvirkning av alkali. Aldehydene er pga. sin reaktivitet nyttige forbindelser som brukes mye i organisk kjemisk industri.

Aldehydenes systematiske navn baseres på det alkanet som inneholder like mange karbonatomer som aldehydet. Endelsen -al føyes til hydrokarbonets navn og får f.eks. metanal for HCHO, og etanal for CH3CHO. De enkleste aldehydene har fra tidligere av fått navn etter syrene de kunne oksideres til. Formaldehyd, HCHO, fikk navn etter maursyre, acidum formicicum, og acetaldehyd, CH3CHO, etter eddiksyre, acidum aceticum. Andre kjente aldehyder er benzaldehyd (bittermandelolje), kloral og en stor gruppe sukkerarter som kalles aldoser, hvor bl.a. glukose (druesukker) hører med.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.