Albus var en sølvmynt som ble brukt i deler av Det tysk-romerske riket, spesielt i det nordvestlige Tyskland og Nederland.
Myntenheten ble innført fra midten av 1300-tallet, og ble preget til 1700 tallet. Navnet albus betyr «hvit» på latin. Det henspiller på myntens høye innhold av sølv som gjør at mynten får en lysere farge sammenlignet med andre mynter. Under trettiårskrigen mistet den sin betydning og ble etter hvert forringet til å få karakter av skillemynt. Taler (rikstaler) ble da den viktigste myntenheten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.