Malmfuru
Kjerneveden («malmen») ser vi her som den mørke, innerste delen av trevirket. Når denne kjerneveden dekker mye av tverrsnittet av stammen på furutrær, kalles furuene malmfuru.
Kjerneved fra Peltogyne sp.
Noen treslag er kjent for sin vakre kjerneved. Kjerneved fra arter i slekta Peltogyne er kjent som «purpleheart» på engelsk.
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY SA 3.0

Kjerneved er den eldre, innerste delen av veden i en trestamme. Tidlig i treets liv leder det samme vevet vann, men etter hvert som stammen vokser til slutter kjerneveden å ha funksjon som vannledende vev. Derfor inneholder den mindre vann, er mer holdbar enn den yngre veden (kalt yteved, yte eller geite) og er teknisk mer verdifull.

Faktaboks

Også kjent som
al, malme, spint

Hos enkelte treslag er kjerneveden gjennomtrukket av harpiksstoffer, for eksempel hos furu (malmfuru). Flere andre stoffer, slik som oljer og garvestoffer, kan være til stede. Stoffene gir farge til veden, og kjerneved utmerker seg ofte ved sin farge, slik som kjerneveden hos ibenholt, palisander og teak. Hos noen treslag, slik som piletre og artene i poppelslekta, er det ingen fargeforskjell mellom kjerneveden og yten. Kjerneved kan vanligvis ikke trykkimpregneres.

Når de vannledende cellene i ved mister evnen til å lede vann, danner ofte parenkymceller inntil disse cellene oppblåste utvekster som vokser gjennom åpninger i de vannledende cellene og stopper dem til. Disse utvekstene kalles tyller eller tyloser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg