Al-Shabaab, eller Harakat al-Shabaab, er en radikal islamistisk bevegelse som har sverget lojalitet til al-Qaida-nettverket.

Al-Shabaab opererer generelt på Afrikas Horn, hovedsakelig i Somalia, men med avleggere i KenyaTanzania og Etiopia.

Gruppen har gjennomført flere kjente terrorangrep, som angrepet mot høyskolen Garissa i Kenya 2. april 2015, det såkalte Westgate-angrepet 21.-24. september 2013 mot et kjøpesenter i Nairobi, og Kampala-angrepene 11. juli 2010, mot to steder i byen som viste finalen i VM i fotball i Sør-Afrika

Organisasjonen har gitt uttrykk for anti-amerikanisme og kjemper for en global muslimsk enhet, men angrepene deres har så langt vært regionale eller lokale. Organisasjonen har erklært seg som en del av al-Qaida-nettverket, og har gode forbindelser med al-Qaida på Den arabiske halvøy og Boko Haram.

Al-Shabaab har mange røtter, men kan spores tilbake til undergrupper i Al-ittihad al-Islamiya, en islamistisk organisasjon stiftet i 1983. Al-Shabaab er likevel vesensforskjellig fra denne og har tydeligere røtter i subgrupper av radikale veteraner fra Afghanistankrigene. 

Organisasjonen var antakelig et løst nettverk så tidlig som i 2002 til 2004 rundt Afghanistan-veteranene, både fra kampene mot Sovjetunionen på 1980-tallet og fra slutten av 1990-tallet. Nettverket var nært, men ikke identisk med al-Qaidas avdeling i Øst-Afrika, som i denne perioden nesten var isolert fra al-Qaida sentralt.

Al-Shabaab fikk betydning i Somalia fra midten av 2000-tallet. Landet hadde da vært preget av borgerkrig siden 1991. I løpet av 2006 forandret borgerkrigen i Somalias hovedstad Mogadishu dynamikk, da de såkalte sharia-domstolene i Mogadishu tok over makten fra krigsherrene som hadde dominert byen siden 1991. Det tidlige al-Shabaab-nettverket var en viktig del av styrkene til domstolene, sammen med andre fraksjoner – som blant annet forretningsmenn i Mogadishu.

Al-Shabaab sikret seg viktige posisjoner i regjeringen til sharia-domstolene og ble formelt stiftet i 2006, som en organisasjon med lojalitet til domstolene. Men på et tidlig tidspunkt skilte al-Shabaab seg fra andre fraksjoner, blant annet ved at de smuglet inn utenlandske islamister fra hele verden, og ved at de hadde et rykte på seg for å være mer ekstreme.

I desember 2006 invaderte Etiopia Somalia, til støtte for en somalisk regjering dannet i Nairobi i perioden 2002 til 2005. Regjeringen ble ledet av Etiopias gamle allierte i Somalia, Abdullahi Yusuf. Etiopiske styrker og deres allierte slo styrkene til sharia-domstolene lett, og domstolene kollapset. Al-Shabaabs ledere greide derimot stort sett  å komme seg unna.

I løpet av 2007 mobiliserte sentralsomaliske klaner mot de etiopiske styrkene, og al-Shabaab ble sett på som en alliert i denne kampen, selv om de ikke deltok aktivt før høsten 2007. Al-Shabaab gjorde seg bemerket ved å innføre selvmordsbombing som strategi i Somalia, antakelig så tidlig som i 2006. Høsten 2007 var gruppen reorganisert og brøt med resten av domstolene. Dette var delvis på grunn av en konferanse som domstolene deltok på i Asmara, Eritreas hovedstad, som ble kritisert for å være nasjonalistisk.

Al-Shabaab lanserte seg i perioden som et lov og orden-parti i Somalia og brukte ofte filmer av det vestligstøttede somaliske politiet i sin propaganda, som på grunn av manglende betaling var svært korrupte.

I 2009 ble det fremforhandlet en fredsavtale mellom deler av sharia-domstolene, andre opposisjonsgrupper, regjeringen og Etiopia. Etiopia trakk seg ut fra Sentral-Somalia, men den nye regjeringen var dårlig forberedt og al-Shabaab tok kontroll over hele Sentral-Somalia. Her satt de med kontroll helt til 2012.

Al-Shabaab hadde allikevel problemer med å kvitte seg med de siste betydelige motstanderne de hadde i Somalia, de ugandiske og burundiske styrkene avgitt til Den afrikanske unions styrker i Somalia, AMISOM.

Et storstilt angrep i 2010 mot AMISOM for å overta Mogadishu gikk veldig galt for al-Shabaab, som tapte store styrker. Dette skapte betydelige spenninger i organisasjonen, og samarbeidet i dens øverste råd brøt sammen.

Den taktiske situasjonen til al-Shabaab forverret seg drastisk i løpet av 2012. Kenyanske styrker (som hadde intervenert i Somalia i 2011) og etiopiske styrker drev al-Shabaab fra de største byene i Sør-Somalia. Al-Shabaab oppgav også alle områdene organisasjonen kontrollerte i Mogadishu og gikk over til geriljakamp.

I 2013 kom det til et oppgjør internt i al-Shabaab mellom tilhengerne til nestlederen Ibrahim Haji Jama Mead, «Afghani», og tilhengerne til  lederen Ahmed Abdi Godane. «Afghani»  ble drept og Godane kom styrket ut av oppgjøret. Men al-Shabaabs tap på slagmarken i Sør-Somalia fortsatte.

De siste årene har det vært en økning i al-Shabaabs interesse for Puntland-områdene og for Kenya og Tanzania, der al-Shabaab har etablert tett samarbeid med allierte, som for eksempel Al Hijra i Kenya. Antall angrep i Kenya har vært økende, og noen av angrepene har vært forholdsvis store slik som angrepet på Westgate i 2013. I 2014 til 2015 var det også en økende grad av angrep i grenseområdene mot Somalia.

2. april 2015 var gruppa ansvarlig for et angrep mot en høyskolen i grensebyen Garissa. 148 mennesker mistet livet, hvorav 142 studenter. Angrepene har ført til reaksjoner fra Kenya, som har forbudt somaliske pengeoverføringsfirmaer i landet, samt stilt krav om å flytte flyktningleiren i Dadaab fra Kenya og inn i Somalia. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.