Al-Shabaab, eller Harakat al-Shabaab, er en radikal islamistisk bevegelse som har sverget lojalitet til al-Qaida-nettverket.

Al-Shabaab opererer generelt på Afrikas Horn, hovedsakelig i Somalia, men med avleggere i KenyaTanzania og Etiopia.

Gruppen har gjennomført flere kjente terrorangrep, som angrepet mot høyskolen Garissa i Kenya 2. april 2015, det såkalte Westgate-angrepet 21.-24. september 2013 mot et kjøpesenter i Nairobi, og Kampala-angrepene 11. juli 2010, mot to steder i byen som viste finalen i VM i fotball i Sør-Afrika

Organisasjonen har gitt uttrykk for anti-amerikanisme og kjemper for en global muslimsk enhet, men angrepene deres har så langt vært regionale eller lokale. Organisasjonen har erklært seg som en del av al-Qaida-nettverket, og har gode forbindelser med al-Qaida på Den arabiske halvøy og Boko Haram.

Al-Shabaab har mange røtter, men kan spores tilbake til undergrupper i Al-ittihad al-Islamiya, en islamistisk organisasjon stiftet i 1983. Al-Shabaab er likevel vesensforskjellig fra denne og har tydeligere røtter i subgrupper av radikale veteraner fra Afghanistankrigene. 

Organisasjonen var antakelig et løst nettverk så tidlig som i 2002 til 2004 rundt Afghanistan-veteranene, både fra kampene mot Sovjetunionen på 1980-tallet og fra slutten av 1990-tallet. Nettverket var nært, men ikke identisk med al-Qaidas avdeling i Øst-Afrika, som i denne perioden nesten var isolert fra al-Qaida sentralt.

Al-Shabaab fikk betydning i Somalia fra midten av 2000-tallet. Landet hadde da vært preget av borgerkrig siden 1991. I løpet av 2006 forandret borgerkrigen i Somalias hovedstad Mogadishu dynamikk, da de såkalte sharia-domstolene i Mogadishu tok over makten fra krigsherrene som hadde dominert byen siden 1991. Det tidlige al-Shabaab-nettverket var en viktig del av styrkene til domstolene, sammen med andre fraksjoner – som blant annet forretningsmenn i Mogadishu.

Al-Shabaab sikret seg viktige posisjoner i regjeringen til sharia-domstolene og ble formelt stiftet i 2006, som en organisasjon med lojalitet til domstolene. Men på et tidlig tidspunkt skilte al-Shabaab seg fra andre fraksjoner, blant annet ved at de smuglet inn utenlandske islamister fra hele verden, og ved at de hadde et rykte på seg for å være mer ekstreme.

I desember 2006 invaderte Etiopia Somalia, til støtte for en somalisk regjering dannet i Nairobi i perioden 2002 til 2005. Regjeringen ble ledet av Etiopias gamle allierte i Somalia, Abdullahi Yusuf. Etiopiske styrker og deres allierte slo styrkene til sharia-domstolene lett, og domstolene kollapset. Al-Shabaabs ledere greide derimot stort sett  å komme seg unna.

I løpet av 2007 mobiliserte sentralsomaliske klaner mot de etiopiske styrkene, og al-Shabaab ble sett på som en alliert i denne kampen, selv om de ikke deltok aktivt før høsten 2007. Al-Shabaab gjorde seg bemerket ved å innføre selvmordsbombing som strategi i Somalia, antakelig så tidlig som i 2006. Høsten 2007 var gruppen reorganisert og brøt med resten av domstolene. Dette var delvis på grunn av en konferanse som domstolene deltok på i Asmara, Eritreas hovedstad, som ble kritisert for å være nasjonalistisk.

Al-Shabaab lanserte seg i perioden som et lov og orden-parti i Somalia og brukte ofte filmer av det vestligstøttede somaliske politiet i sin propaganda, som på grunn av manglende betaling var svært korrupte.

I 2009 ble det fremforhandlet en fredsavtale mellom deler av sharia-domstolene, andre opposisjonsgrupper, regjeringen og Etiopia. Etiopia trakk seg ut fra Sentral-Somalia, men den nye regjeringen var dårlig forberedt og al-Shabaab tok kontroll over hele Sentral-Somalia. Her satt de med kontroll helt til 2012.

Al-Shabaab hadde allikevel problemer med å kvitte seg med de siste betydelige motstanderne de hadde i Somalia, de ugandiske og burundiske styrkene avgitt til Den afrikanske unions styrker i Somalia, AMISOM.

Et storstilt angrep i 2010 mot AMISOM for å overta Mogadishu gikk veldig galt for al-Shabaab, som tapte store styrker. Dette skapte betydelige spenninger i organisasjonen, og samarbeidet i dens øverste råd brøt sammen.

Den taktiske situasjonen til al-Shabaab forverret seg drastisk i løpet av 2012. Kenyanske styrker (som hadde intervenert i Somalia i 2011) og etiopiske styrker drev al-Shabaab fra de største byene i Sør-Somalia. Al-Shabaab oppgav også alle områdene organisasjonen kontrollerte i Mogadishu og gikk over til geriljakamp.

I 2013 kom det til et oppgjør internt i al-Shabaab mellom tilhengerne til nestlederen Ibrahim Haji Jama Mead, «Afghani», og tilhengerne til  lederen Ahmed Abdi Godane. «Afghani»  ble drept og Godane kom styrket ut av oppgjøret. Men al-Shabaabs tap på slagmarken i Sør-Somalia fortsatte.

De siste årene har det vært en økning i al-Shabaabs interesse for Puntland-områdene og for Kenya og Tanzania, der al-Shabaab har etablert tett samarbeid med allierte, som for eksempel Al Hijra i Kenya. Antall angrep i Kenya har vært økende, og noen av angrepene har vært forholdsvis store slik som angrepet på Westgate i 2013. I 2014 til 2015 var det også en økende grad av angrep i grenseområdene mot Somalia.

2. april 2015 var gruppa ansvarlig for et angrep mot en høyskolen i grensebyen Garissa. 148 mennesker mistet livet, hvorav 142 studenter. Angrepene har ført til reaksjoner fra Kenya, som har forbudt somaliske pengeoverføringsfirmaer i landet, samt stilt krav om å flytte flyktningleiren i Dadaab fra Kenya og inn i Somalia. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.