Aktiveringsenergi. Reaksjonsforløp for (øverst) eksoterm reaksjon og (i midten) endoterm reaksjon. Man tilfører energi for at reaktantene A og B skal reagere med hverandre og danne C + D. Nederst reaksjonsforløp med og uten katalysator. Reaksjonen går lettere med katalysator; barrieren blir mindre og aktiveringsenergien lavere.

KF-bok. begrenset

. begrenset

Aktiveringsenergi, den energi som reaktantene (atomene eller molekylene som skal undergå en reaksjon) minst må ha for at reaksjonen skal kunne skje. Aktiveringsenergien er da energiforskjellen mellom utgangsenergien og energien til det aktiverte kompleks, det mest energirike mellomstadiet under reaksjonen. Den gjennomsnittlige energien hos reaktantene vil normalt være langt lavere en aktiveringsenergien, men fordi energien er svært ujevnt fordelt mellom reaktantene (Maxwell-Boltzmanns fordelingslov) og fordi energien hele tiden utveksles dem imellom, så vil etter en viss tid alle reaktantene kunne ha fått høy nok energi, og reaksjonen ha gått til ende. Fordi både den gjennomsnittlige energien og energiforskjellene øker med temperaturen, vil høyere temperatur gjøre at flere reaktanter har høyere energi enn aktiveringsenergien. Derfor er det en nøye sammenheng mellom reaksjonshastighet og aktiveringsenergi: \(k = Ae^{-E_0/RT}\), der k er en karakteristisk konstant for reaksjonen,  Ea er aktiveringsenergien, R er en universell konstant, gasskonstanten, T er temperaturen og A er en reaksjonsavhengig konstant.

Aktiveringsenergien kan bestemmes hvis man kjenner reaksjonshastigheten ved to temperaturer. En tommelfingerregel sier at en reaksjonshastighet fordobles når temperaturen stiger 10 K.  Det tilsvarer en aktiveringsenergi på ca. 50 kJ/mol.

En katalysator øker reaksjonshastighet ved å redusere aktiveringsenergien. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.