Aksent er fremheving av stavelse i et ord, særlig av vokalen i stavelsen, overfor nabostavelser.

Faktaboks

Etymologi
av latin ‘sang til et ord’

Fremhevingen er som regel et resultat av flere fenomener, først og fremst det at stavelsen skiller seg ut når det gjelder tonehøyde, ofte kombinert med at den uttales med større lydstyrke eller intensitet og med lengre varighet enn nabostavelsene. En slik fremheving kan være rent rytmisk uten meningsbærende funksjon (fonetisk aksent), eller den kan brukes til å skille ord eller former fra hverandre (fonologisk eller fonemisk aksent).

Enkelte språk, for eksempel georgisk eller visse australske språk, har rytmebestemt fonetisk aksent uten funksjonell betydning. I tsjekkisk, som også har fonetisk aksent, ligger aksenten fast på første stavelse i alle ord. I språk med fri aksent, som i engelsk, kan i visse tilfeller aksent på ulike stavelser i ordet brukes til å skille ord fra hverandre, som i substantivene 'export, 'import i motsetning til verbene ex'port, im'port.

I norsk har vi svært få eksempler på dette, men vi finner det i ordpar som 'tekniker - tek'nikker. En viktigere fonologisk utnyttelse av aksentforskjeller finner vi i norsk i de såkalte tonelag eller tonemer, der ulik tonegang på samme stavelse i ordet har meningsbærende funksjon: bønder – bønner, bokser (hund) – bokser (idrettsmann), tømmer (trevirke) – tømmer (heller ut).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg