akse - arkitektur

Akse er i arkitektonisk sammenheng en rett referanselinje, referanse-linjestykke eller referanseplan som danner utgangspunkt for målangivelse, og som arkitekturelementer grupperer seg om eller er plassert i bestemt forhold til, som oftest symmetrisk.

Faktaboks

Etymologi

latin: axis, gresk: áxon, sanskrit: áksa

Akser kan være både horisontale og vertikale, synlige eller mer abstrakte og mindre iøynefallende. De forekommer i arkitektursammenheng både i byplaner og bygninger. Horisontale akser er vanligst. I byg­ninger vises de som linjer på grunn­plan­tegningen, og kan gå igjen fra etasje til etasje. Horisontalakser kan dermed ikke bare defineres som linjer, men også som krysningslinjer mellom de for­skjel­lige horisontale etasjeplan og et vertikalt re­feranseplan (akseplan).

Rene vertika­le akser – vertikale linjer – forekommer også, f.eks. i sentralbygninger, dvs. byg­ninger med sentralplan som er symmetrisk disponert om en vertikal akse. En akse kan fortsette ut «i det uendelige», som i barokken, eller ende i en fond; se også aksialitet.

En annen betydning av ordet akse er en rett linje som visse bygningsdeler kan vri seg eller dreie seg rundt. Eksempler er en akse i hengsler, eller akse som bevegelige bro­er kan bevege seg opp og ned om, eller rundt om i horisontalplanet.

Les også i Store norske Leksikon:

Akser brukes blant annet som linjer på arkitekters plan­tegninger. For påføring av betegnelser på slike akser finnes flere systemer, alt etter bygningens form og art. Se for eksempel:

  • Ole Øvergaard: Aksenum­merering, i: J. Holmgren, Ole Landmark, Arne Vesterlid (red.): Husbygging, Oslo 1956, IV, ss. 297–98.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg