akse - arkitektur

Akse er i arkitektonisk sammenheng en rett referanselinje, referanse-linjestykke eller referanseplan som danner utgangspunkt for målangivelse, og som arkitekturelementer grupperer seg om eller er plassert i bestemt forhold til, som oftest symmetrisk.

Akser kan være både horisontale og vertikale, synlige eller mer abstrakte og mindre iøynefallende. De forekommer i arkitektursammenheng både i byplaner og bygninger. Horisontale akser er vanligst. I bygninger vises de som linjer på grunnplantegningen, og kan gå igjen fra etasje til etasje. Horisontalakser kan dermed ikke bare defineres som linjer, men også som krysningslinjer mellom de forskjellige horisontale etasjeplan og et vertikalt referanseplan (akseplan).

Rene vertikale akser – vertikale linjer – forekommer også, for eksempel i sentralbygninger, det vil si bygninger med sentralplan som er symmetrisk disponert om en vertikal akse. En akse kan fortsette ut «i det uendelige», som i barokken, eller ende i en fond; se også aksialitet.

En annen betydning av ordet akse er en rett linje som visse bygningsdeler kan vri seg eller dreie seg rundt. Eksempler er en akse i hengsler, eller akse som bevegelige broer kan bevege seg opp og ned om, eller rundt om i horisontalplanet.

Akser brukes blant annet som linjer på arkitekters plantegninger. For påføring av betegnelser på slike akser finnes flere systemer, alt etter bygningens form og art.