Det Akhaiiske Forbund var en viktig føderalstat på Peloponnes, Hellas fra det tredje århundret fvt. til Romas erobring i midten av det 2. århundret fvt.
Den Akhaiiske Liga
Det antikke Hellas var ikke bare delt opp i bystater (polis), men også i «folk» (ethnos) som befolket en region. I klassisk og hellenistisk tid slo gjerne flere bystater i en slik region seg sammen i et forbund (koinon), for å stå sterkere mot krigerske naboer. Ofte inkluderte de også bystater som ikke var en del av den samme folkegruppen, men hadde felles interesser med dem.
Forbundet utstedte felles mynter som ble brukt i alle forbundsbyene. På den ene siden en avbildning av guden Zevs. På den andre Forbundets symboler.
I 281-280 fvt. grunnla de vestlige akhaiiske byene et nytt forbund, og snart sluttet de øvrige akhaiske byene seg seg til. I 251 sluttet også den ikke-akhaiiske byen Sikyon seg til, og etter dette ble det Akhaiiske Forbund en maktfaktor på Peloponnes. Forbundet fortsatte å rekruttere og omfattet på høyden av sin makt hele Peloponnes.
Medlemmene av forbundet (koinon) var den enkelte polis, som hadde en hvis uavhengighet, med egne lover, domstoler, valgte embetsmenn, råd og folkeforsamling. Utenrikspolitikk og alle spørsmål om krig og fred var imidlertid ivaretatt av forbundets felles institusjoner. Noen bystater hadde flere ledende politikere enn andre, og alle ledende menn ser ut til å ha vært rike.
Polyb, en akhaiisk statsmann fra Megalopolis, forteller i sitt historieverk at alle forbundsbyene hadde samme lover, mål, vekt, embetsmenn og institusjoner, og at man ikke fant et mer fullkomment og ekte demokrati noe annet sted (Polyb, Historie 2.37-8). De fleste forskere mener at han har overdrevet både graden av uniformitet og demokrati, men er enige i at forbundets styrke lå i relativt bred folkedeltakelse og minimale forskjeller i styresett.
Fra 255 fvt. hadde forbundet en øverste strateg, et årlig valgt embete man kunne ha flere ganger, men ikke to år etterhverandre. Der var også et føderalt råd, hvor de forskjellige byene var representert etter størrelse, og en folkeforsamling basert på direkte fremmøte. Mange forskere mener at det må ha vært et moderat formuekrav for deltakelse her, ettersom folkeforsamlingen også var en hærforsamling, men vi har ingen kilder som kan bekrefte dette.
Møtene i folkeforsamlingen ble holdt ved Zevs-helligdommen i Aigion, som var et viktig kulsted for akhaierne. Fra 189-188 ble møtene holdt i de forskjellige byene.
Det akhaiiske forbundet forsvarte sine interesser overfor det Aitoliske Forbundet og Makedonia i nord, Sparta i sør og etter hvert Romerriket i vest.
I 243 fvt. lyktes det å innta borgen på Korint (Akrokorint) som ble holdt av Makedonia, og brakte Korint inn i forbundet. Dette svekket makedonisk innflytelse på Peoloponnes og økte rekrutteringen til forbundet. Tyrannene i Megalopolis og Argos nedla sin enevoldsmakt og tok byene inn i forbundet.
I 220-årene ble trusselen fra et reformert og ekspansjonistisk Sparta under Kleomenes 3. så stor at strategen Aratos allierte forbundet med antigonidene i Makedonia.
Alliansen med Makedonia mot Sparta brakte forbundet inn i den 1. makedonske krigen mot Roma (212-205 fvt.). I den andre makedonske krigen (200-196 fvt.) bestemte de seg, etter stor indre strid, i 198 fvt. å alliere seg med Roma istedet. Etter Romas seier klarte forbundet å få Sparta som et motvillig medlem. I den tredje makedonske krigen (171-167 fvt.) ble 1000 ledende akhaiske statsmenn, deriblant Polyb, tatt som gisler til Italia, fordi romerne ikke stolte på dem.
Greske allierte og «venner» av Roma måtte hele tiden trå en vanskelig balansegang mellom formell uavhengighet og reell romersk dominans. I 146 fvt. brøt det av ukjente grunner ut krig mellom forbundet og Roma. Korinth ble ødelagt, til skrekk og advarsel, og forbundet selv ble oppløst. En mindre versjon av forbundet ble senere dannet og fungerte i flere århundrer, men da ettertrykkelig i skyggen av romersk makt.
Det Akhaiske Forbund ble trukket fram som et vellykket eksperiment i føderalisme i arbeidet med USAs grunnlov på slutten av 1700-tallet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.