Agon var i Den greske antikken en veddekamp, konkurranse eller mannjevning, feiret til ære for en guddom. De klassiske veddekampene i Hellas var av tre slag: gymniske (i legemsøvelser), hippiske (i hesteveddeløp) og musiske (musikk, diktning). Kampdommerne ble kalt agonotheter.

Faktaboks

Uttale
agˈon
Etymologi

gresk kamp, strid

De antikke grekerne er blitt kalt et «agonalt» folkeferd. Veddekamper spilte en stor rolle i samfunnslivet (for eksempel de olympiske leker, panatheneerfestene, tragediefestivalene) og konkurransementaliteten var sterkt utviklet.

Agon spilte også en viktig rolle i filosofien. Sokrates' forkjærlighet for dialektikk og eristikk (stridskunst) må forstås i denne sammenheng.

Begrepet fikk på 1900-tallet en renessanse både innen litteraturteorien (Harold Bloom) og filosofien (Jean-Francois Lyotard).

Fra agon kommer ord som agoni og antagonisme.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg