Agogikk, musikkbegrep introdusert av H. Riemann i Musikalische Dynamik und Agogik: Lehrbuch der musikalischer Vorträge (Hamburg, 1884). Allerede i bokas tittel skilles det mellom begrepene dynamikk, som betegner tydelige tempoforandringer som accelerando og ritardando, notert eller ikke, og agogikk som står for ytterst små tempoforskyvninger som vanligvis ikke er notert, men som er overlatt til utøverens tolkning. Begge begrepene forutsetter et rytmisk-metrisk skjema, en taktart eller i den minste en regelmessig puls som utøveren forholder seg mer eller mindre fritt til. Dynamikken er ofte notert av komponisten, mens et mer finsjattert agogisk uttrykk velges av utøveren utfra spillestil,  tradisjon og epoke. Agogiske friheter gir utøveren mulighet til å fremheve eller dempe detaljer i et notert strukturelt forløp.

Naturlig nok finnes det lite kildemateriale om agogikk før lydopptak var teknisk mulig. Fra slutten av 1800-tallet kan man følge forskjellige spillestiler og danne seg kunnskap om forskjellig oppførelsespraksis og tolkningskunst. 1800-tallets musikere, og de som senere forvaltet denne tradisjonen, tok seg langt større friheter fra notebildet enn 1900-tallets utøvere gjorde.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.