Ager publicus, statsjord, romernes betegnelse på den jord som tilhørte staten, som statsallmenning eller jordbruksland som kunne forpaktes. Uttrykket oppstod i forbindelse med de romerske erobringene i Italia. Etter en militær seier sikret i regelen romerne seg en andel land fra de beseirede. Hvor mye var avhengig av de beseiredes oppførsel og den avtalen de da fikk med Roma. Denne statsjorda ble stort sett forpaktet bort eller gitt til romerske kolonister. Etter Hannibalskrigen (218-202 f.Kr) ble mye jord, spesielt i Sør-Italia, tilført romerstaten som ager publicus. Mye av denne statsjorda havnet på enkelte rikmenns hender, ettersom de lover som regulerte hvor mye en enkeltperson kunne forpakte av den ikke ble etterlevd. Fordelingen og anvendelsen av ager publicus var et stridstema i store deler av senrepublikken. Tiberius Sempronius Gracchus forsøkte gjennom sine reformer å innskjerpe jordlovene (leges agrariae) og refordele statsjorda slik at flere eiendomsløse romere skulle få tilgang til jordbruksland. Han nedsatte en egen kommisjon for disse jordreformene, et arbeid som ble videreført, blant annet av hans bror Gaius, i årene som fulgte. 

 .

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.