Afrikamus er et uoffisielt navn på en gruppe små gnagere som hører til familien Nesomyidae. De fleste artene i familien ligner på mus, hamster eller jerboa, og de fleste mangler norske navn.
Afrikamusene omfatter 68 arter i 21 slekter, men nye arter blir stadig beskrevet. Grupperingen har lenge vært usikker, og artene har blitt flytta mellom ulike familier. Nyere molekylærgenetiske studier har noenlunde avklart slektskapet og samla artene i én familie.
Det er få morfologiske karakterer som er felles for alle arter i familien, og det er dermed ikke mulig å gi en felles beskrivelse av artene i denne familien.
Den største arten er sørlig kjempehamsterrotte Cricetomys ansorgei, der hannen kan veie opptil 2,8 kilo. Den største arten på Madagaskar er hopperotta Hypogeomys antimena som veier litt over ett kilo. Sistnevnte kan minne om en kanin med lang hale. Bakbeina er mye lengre og kraftigere enn frambeina, ørene lange, øynene store og snuten lang. Den beveger seg også oftest som en kanin, men når den setter opp farten hopper den på bakbeina som en kenguru.
De fleste artene ligner mer på mus, hamster eller jerboa, avhengig av hvilket miljø de er tilpassa. Noen har kraftige bakbein beregna på hopping, andre har gripehale beregna på klatring. De fleste artene er stort sett brune, mer eller mindre ensfarga eller med lysere buk. Halen er ofte temmelig lang, hos Delanymys brooksi er halen nesten dobbelt så lang som kroppen (180 prosent av kroppslengden). Denne arten er også blant de minste, med kroppslengde seks centimeter, halelengde elleve centimeter og vekt bare sju gram.
Afrikamus lever i mange ulike habitater som skog, sumper, savanne, halvørken og ørken. Nesten alle er utelukkende nattaktive. Noen lever nesten bare oppe i vegetasjonen. Mange kan gå i dvale når forholdene er ugunstige, som i tørkeperioder. Mange graver ganger i bakken for å unngå rovdyr. Under bakken er klimaet mer stabilt, her kan også føde lagres i et kammer. De fleste arter antas å spise mest frø, men også frukt og blader står på menyen. Noen kan også spise en del insekter. Én art, Prionomys batesi, synes å være spesialist på å spise maur.
Formeringen er langsommere enn hos musefamilien, med færre unger i kullet og lenger vekstperiode.
De fleste arter er svært lite studert. En art som er litt studert er hopperotta. Den lever i monogame par, hvor paret deler et gangsystem over flere år. Parets leveområde overlapper lite med andre par. Det er kun én til to unger i kullet, som fødes etter en relativt lang drektighetsperiode på 130 dager. Hannen bidrar aktivt til å beskytte og forsvare ungene, noe som øker hans egen dødelighet. Ungenes overlevelse synes å være mye dårligere om ikke begge foreldre bidrar til oppforstringen.
Artene er utbredt i Afrika sør for Sahara og på Madagaskar. Alle arter på Madagaskar er stedegne (endemiske), de finnes kun på denne øya. Benevnelsen «neso» (både i Nesomyinae og Nesomyidae), er gresk og betyr øy.
Afrikamus har sjelden negativ innvirkning for mennesker og skaper sjelden problemer for landbruket. Noen arter kan imidlertid bli skadedyr og spise av jordbruksavlinger, spesielt hamsterrotter. Noen av de større artene blir jakta på for kjøttet. Ødeleggelse av leveområdene deres (habitater) er den største trusselen mot dem.
De fleste artene som lever på det afrikanske kontinentet er ikke trua, men for flere arter er kunnskapen for mangelfull til at deres status kan vurderes. Én art er kun kjent fra noen få individer fra en enkelt lokalitet. Fire arter regnes som trua.
Situasjonen på Madagaskar er en helt annen, fordi en så stor del av øyas habitater er ødelagt eller tatt i bruk til landbruk. Innførte gnagere, som svartrotta, både konkurrerer med de endemiske artene og kan spre sykdommer til dem. Sju arter regnes som trua, men kunnskapen om mange andre er nok temmelig mangelfull.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.