akpi

På engelsk kalles krydderet fra treet akpi, akpi nut eller akpi almond. Det mer generelle begrepet African nut brukes også, men denne betegnelsen brukes også om en rekke andre arter.

I Afrika har krydderet ulike lokale navn som njansang (njangsa, djansang, essang, ezezang, njasang, essessang) (Kamerun), akpi (Elfenbenskysten), munguella (Angola), bofeko (Zaire), wama (Ghana), okhuen (Nigeria) og kishongo (Uganda).

Det er kjernene i steinfruktene som brukes. Disse kjernene, som også kalles nøtter, er botanisk sett frøene. Krydderet brukes blant annet i en vestafrikansk gryterett med svinekjøtt som kalles akpi eller akpisaus, men også til å smaksette supper, ris-, grønnsaks-, fiske- og kyllingretter. De malte kjernene fungerer samtidig som tykningsmiddel.

Det kan også utvinnes olje fra kjernene som brukes i matlaging.

Akpi er foreløpig lite kjent utenfor Afrika.

Innhøsting og prosessering er arbeidskrevende. Fruktene samles først i hauger under trærne og ligger i tre til fire uker til fruktkjøttet råtner vekk. Deretter kokes «steinene» i mange timer så man kan få åpnet dem og få ut kjernen inni. Til sist tørkes kjernene over ilden eller i sola.

I Afrika har uttrekk av barken vært brukt blant annet mot hoste, malaria, gonoré og diaré. Røttene blir benyttet som afrodisiakum.

• vortemelkfamilien