affektteori (kjønnsforskning)

Den affektive vendingen viser til interesse for kunnskap om affekt spesielt, men mer generelt til teorier om aspektene ved samspill mellom mennesker som går utenom diskursen eller samtalen. Det utenomdiskursive viser til materialistiske og psykososiale aspekter ved sosialt liv.

På denne måten må affektteori og den affektive vendingen sees på som en motreaksjon på den diskursive vendingen innen humaniora og samfunnsvitenskapen fra 1970- og 1980-tallet, preget av poststrukturalisme, postmodernisme, dekonstruksjon og sosialkonstruktivisme. Felles for disse ulike diskursive retningene er en interesse for tankesett, forståelsesformer og språklige aspekter ved menneskers samhandling med verden. Den affektive vendingen er ikke nødvendigvis et brudd med det diskursive, men en videreutvikling og særlig en vektlegging av at sosialt liv og samspill mellom mennesker fysisk finner sted i kroppen. Det er heller snakk om å inkludere flere nivå av erfaring i vitenskapelige analyser.

En viktig presisering er dessuten at inkluderingen av ulike affektteorier i humaniora og samfunnsvitenskap innbærer en tilpasning av disse til nye forskningstradisjoner. Det er altså ikke snakk om en ukritisk bruk av teorier og kunnskap fra andre forskningsfelt, men heller nylesning og en forsiktig tilpasning.

Innen affektteori som trekker veksler på filosofer som Gilles Deleuze og Baruch Spinoza beskrives affekt som det å bli beveget sansemessig i den fysiske verden. I en slik forståelse vektlegges situasjonens intensitet – det akutte her og nå. Denne tradisjonen ligger tett på såkalt feministisk nymaterialisme. Dette viser til en fornyet interesse for kroppslige og materielle erfaringer på siden av diskurs og ideologi.

Psykoanalytisk teori har bidratt med ulike perspektiver på hvordan affekter påvirker folks erfaringer, både bevisst og ubevisst. Psykoanalytikeren Melanie Klein har vært særlig viktig. Kunnskap fra disse perspektivene har vært særlig viktige i å forstå kjønnsidentitetsutvikling, men også følelsenes betydning for hvordan rasisme og andre former for diskriminering utvikles og vedlikeholdes i samfunnet.

Det biopsykologiske perspektivet drar gjerne veksler på evolusjonspsykologi, og forstår affekt som et sett med grunnleggende fysologiske responser i møte med verden, så som skam, frykt og glede. Psykologen Silvan Tomkins og hans affektive skriptteorier har vært særlig betydningsfulle, introdusert til kjønnsforskning gjennom litteraturviteren Eve Sedgwick.

En spenning på tvers av de ulike affekkteoriene er hvilken betydning språk og ideologi har for menneskers tolkning av det man antar er mer kroppslige og spontane affektive reaksjoner. En felles innsikt på tvers av perspektivene innen «vendingen mot affekt» er imidlertid en erkjennelse av at diskursive perspektiver på samhandling mellom mennesker og subjektivitet helst bør inkludere en erkjennelse av at kroppslige og spontane erfaringer også har betydning. Ifølge kjønnsteoretikeren Sara Ahmed handler det om å ta folks ubehag og spontane erfaringer på alvor i en kritisk analyse av samspillet mellom mennesker. Dette er særlig viktig hvis målet er å bidra til politisk endring.

• affekt
• feminisme
• kjønnsforskning

• Sara Ahmed (2017), Living a Feminist Life, Duke University Press.
• Matthew Arthur (2021), «Affect Studies» i Oxford Bibliographies in Literary and Critical Theory.
• Stine Helena Bang Svendsen (2013), Affektivitet og postdiskursiv teori i «Tidsskrift for kjønnsforskning», 36(3-4).
• Marianne Liljeström & Susanna Paasonen, (2010), Working with Affect in Feminist Readings, Routeledge.