afar

En gruppa afar-kvinner fra Abala, Etiopia.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0
Tre afar-menn fra Djibouti. Foto fra 2012.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Artikkelstart

Afar er en folkegruppe i Etiopia, Eritrea og Djibouti, et område som strekker seg fra Adenbukta og innover langs Rødehavet. Tradisjonelt har de hovedsakelig vært ørkenbaserte tamdyr-nomader som holdt både kameler og geiter, men enkelte har også bodd langs kysten der de har drevet med fiske. I dag er det også mange som bor i byer og lever av lønnsarbeid. Språket deres heter også afar og er et kusjittisk språk i den afroasiatiske språkfamilien.

Faktaboks

Også kjent som

danakil

Afar er organisert i to store undergrupper: asaimara (de røde), som er den politisk dominerende gruppen, og adoimara (de hvite), som er arbeidere. Utover det er de politisk organisert gjennom patrilineære klaner, som vil si slektsgrupper som regner avstamming gjennom far. De følger også et aldersprinsipp, der folk fra samme definerte aldersgruppe forholder seg til samme leder eller mekler for å løse interne konflikter. Afar er sunnimuslimer, og skal ha omfavnet islam så tidlig som år 700–900 evt.

Salt har vært en viktig handelsvare for mange av afar-folkene i flere århundrer. Assalsjøen, en kratersjø i Djibouti, ligger 155 meter under havoverflaten og er Afrikas laveste punkt. Etter som vannet har fordampet har det blitt liggende igjen krystallisert salt som afar har gravd ut og solgt. Denne handelen er truet i dag, fordi klimaendringer har gjort det vanskelig å overleve som nomader i nyere tid, hovedsakelig på grunn av tørke. Dette gjør at det er lite mat til beitedyra, og stadig flere afar søker dermed lønnsarbeid i byene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg