Admiralstab er en historisk betegnelse på Marinens øverste organ for planlegging og administrasjon. Admiralstaben hadde ansvar for personell, utdannelse, øvelser, disiplinærsaker, mobilisering, krigsplanlegging og alle saker som angikk fartøyer og materiell.
Betegnelsen admiralstab var, i forskjellige betydninger, i bruk fra 1905 til 1970.
Fra 1905 til 1910 var admiralstaben en selvstendig avdeling hvor sjefen, en kontreadmiral, rapporterte både til forsvarsministeren og til kommanderende admiral. Sjefen for admiralstaben var samtidig mobiliseringsfordelt til å ta kommandoen over Marinens største og viktigste kampavdeling, Skagerrakeskadren, i krig.
Etter 1910, som et resultat av admiralstriden mellom kommanderende admiral, viseadmiral Christian Sparre, og sjefen for admiralstaben, kontreadmiral Jacob Børresen, ble stillingen som sjef for admiralstaben nedgradert til kommandør, og direkte underlagt kommanderende admiral.
Mellom 1930 og 1933 var kommanderende admiral også sjef for admiralstaben.
Når Sjøforsvarets overkommando (SOK) ble etablert i London i 1941, ble admiralstaben en underavdeling under SOK.
Idet funksjonen som sjef Sjøforsvaret ble avskaffet i 1970, og erstattet med en generalinspektør uten operativt ansvar, samtidig som SOK ble nedlagt og erstattet av sjøforsvarsstaben (SST), gikk betegnelsen admiralstab ut av bruk.
Da funksjonen som sjef for Sjøforsvaret ble gjeninnført i 2018, ble ikke betegnelsen admiralstab tatt i bruk igjen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.