Adar, navnet på en vårmåned (omtrent vår mars) i den jødiske kalenderen. Navnet tilsvarer det babylonsk-assyriske addaru. Adar er den 12. måned i det religiøse året, og den sjette i det sivile året (det er flere måter å inndele året på i jødedommen).
De mesopotamiske månedsbetegnelsene kom i bruk blant jøder etter eksilet i Babylon, og ble også overtatt av arameerne, araberne og perserne.
Med jevne mellomrom, nærmere bestemt syv ganger i løpet av nitten år, settes det inn en skuddmåned kalt adar sheni, den andre adar. I et vanlig år har adar 29 dager, i et skuddår ha den tretti. Adar sheni har alltid 29 dager. Festdager som faller i måneden adar feries alltid i den andre adar, mens sørgedager ofte markeres i adar rishon, den første adar.
Innenfor jødisk tradisjon er måneden adar en festmåned, med mange forskjellige festdager og minnedager. Den mest kjente av disse er purim, som faller på 14 adar og den såkalte shushan purim (purim i byen Susa) som feires den 15. adar. Festene har sin bakgrunn i Esters bok, som beretter om hvordan jødene blir reddet fra en planlagt utryddelse i Perserriket.
Ifølge rabbinsk tradisjon ble Moses både født og døde i den 7. adar. Denne dagen markeres derfor både med sorg og glede. 13. adar kalles Nicanor-dagen og markerer Jehuda ha-Makkabis beseiring av selevkidenes general Nicanor (i 161 fvt.). Feiringen av denne dagen ble mer eller mindre glemt, men mange mener nå at den bør gjenopptas. Jødisk tradisjon legger også mange andre av gledelige hendelser til måneden adar.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.