Adar, navnet på en vårmåned (omtrent vår mars) i den jødiske kalenderen. Navnet tilsvarer det babylonsk-assyriske addaru. Adar er den 12. måned i det religiøse året, og den sjette i det sivile året. (Det er flere måter å inndele året på i jødedommen.)

De mesopotamiske månedsbetegnelsene kom i bruk blant jøder etter eksilet i Babylon, og ble også overtatt av arameerne, araberne og perserne.

Med jevne mellomrom, nærmere bestemt syv ganger i løpet av nitten år, settes det inn en skuddmåned kalt adar sheni, den andre adar. I et vanlig år har adar 29 dager, i et skuddår ha den tretti. Adar sheni har alltid 29 dager. Festdager som faller i måneden adar feries alltid i den andre adar, mens sørgedager ofte markeres i adar rishon, den første adar.

Innenfor jødisk tradisjon er måneden adar en festmåned, med mange forskjellige festdager og minnedager. Den mest kjente av disse er, purim, som faller på 14 adar og den såkalte shushan purim som feires den 15. adar. Festene har sin bakgrunn i Esters bok, som beretter om hvordan jødene ble reddet fra en planlagt utryddelse i Perserriket.

I følge rabbinsk tradisjon ble Moses både født og døde i den 7. adar. Denne dagen markeres derfor både med sorg og glede. 13. adar kalles Nicanor-dagen og markerer Jehuda ha-Makkabis beseiring av selevkidenes general Nicanor (i 161 fvt.). Feiringen av denne dagen ble mer eller mindre glemt, men mange mener nå at den bør gjenopptas. Jødisk tradisjon legger også mange andre av gledelige hendelser til måneden adar.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.