absorpsjonsspektroskopi

Elektromagnetisk stråling. Skjematisk fremstilling av spektrum med typiske kilder, navn på strålingen og tallverdier for energier, frekvenser og bølgelengder i vakuum.

Av /Store norske leksikon ※.

Artikkelstart

Absorpsjonsspektroskopi (også kalt adsorpsjonsspektrofotometri) er fellesbetegnelse for de typer spektroskopi der man måler hvordan grunnstoffer og kjemiske forbindelser absorberer ulike typer elektromagnetisk stråling, slik som ultrafiolett og/eller synlig lys (se UV-spektroskopi) eller infrarødt lys (se IR-spektroskopi). Det samme gjelder absorpsjon av radiobølger i kjernemagnetisk resonans, vanligvis kalt MR ved medisinsk bruk eller NMR når metoden brukes i kjemisk analyse.

Faktaboks

Også kjent som
absorpsjonsspektrofotometri

Ved å bestråle en prøve får man absorbert stråling ved ulike, bestemte bølgelengder, og ved å studere hvilke bølgelengder som ble absorbert får man informasjon om prøven. Ved absorpsjon av UV- og/eller synlig lys vil man kunne beregne mengde stoff i prøven ut fra hvor mye lys som ble absorbert.

Uttrykket absorpsjonsspektrofotometri eller absorpsjonsspektroskopi er lite brukt, oftest omtales metodene som bare som spektroskopi. Ofte brukes ordet spektrometri, som da inkluderer metoder som ikke baserer seg på absorpsjon av stråling, for eksempel massespektrometri (MS).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg