Absorpsjon av elektromagnetisk strålingforegår ved at strålingen gradvis blir svekket når den trenger inn i et stoff. Strålingsenergien overføres først til enkelte elektroner, som blir satt i bevegelse, og energien fordeler seg så etter hvert som en varmebevegelse i stoffet. Absorpsjonen avhenger av strålingens bølgelengde og av det absorberende stoffs egenskaper. Den lineære absorpsjonskoeffisient angir hvor meget strålingsintensiteten avtar per lengdeenhet i stoffet. Halvverditykkelsen angir hvor langt strålingen må gå i stoffet for at strålingsintensiteten skal bli halvert. Når et stoff absorberer stråling med bestemte bølgelengder eller i bestemte områder av spekteret meget sterkt, kalles dette selektiv absorpsjon.

Langbølget stråling (radiobølger) absorberes sterkt i stoffer som er elektrisk ledende, og lite i isolatorer. Avtar bølgelengden, vil absorpsjonen i isolatorene øke, fordi en kommer inn i strålingsområder med selektiv absorpsjon. I disse områdene er halvverditykkelsen av samme størrelse som strålingens bølgelengde. Den selektive absorpsjon har stor praktisk betydning. Den er årsak til stoffers farge, til øyets og fotografiske filmers fargefølsomhet, og man benytter den som hjelpemiddel i analytisk kjemi.

Ved svært korte bølgelengder, i området for gammastråling, opphører den selektive absorpsjon, og strålingen blir mer og mer gjennomtrengende (hard stråling). Absorpsjonshalvverditykkelsen er her tilnærmet proporsjonal med stoffets densitet, og man kan derfor beskytte seg mot slik stråling ved å skjerme med et tungt stoff, som regel bly. Absorpsjonens avhengighet av stoffets densitet finner anvendelse ved røntgenfotografering, idet stoffer med størst densitet svekker strålingen mest. For å oppnå passende kontraster må strålingens hardhet (bølgelengde) tilpasses det materiale som skal undersøkes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.