Aberratio ictus er i strafferetten det forhold at et lovbrudd rammer en annen enn den det er rettet mot (A skyter på B, men treffer C). Det foreligger i så fall bare forsøk på det lovbrudd som forsettet omfattet, men for dette forsøk kan etter strl. § 80 bokstav b, straffen likevel bli den samme som for det fullbyrdede lovbrudd avhengig av de konkrete omstendigheter.
I juni 2000 kom Høyesteretts flertall (Rt. 2000 s 970) til at dersom forsøket ikke er rettet mot en konkret person men mer mot en persongruppe, kan gjerningspersonen likevel straffes for fullbyrdet drap mot den personen som ved en tilfeldighet rammes, også om han er utenfor persongruppen. Men både flertallet og mindretallet blant dommerne påpekte at det var mest naturlig å se dette som to forhold: Et forsøk på forsettlig kroppskrenkelse overfor den som skulle rammes og en fullbyrdet krenkelse overfor den som faktisk ble truffet.
I en nyere avgjørelse fra 2017 (HR-2017-675-A), legger Høyesterett enstemmig til grunn at man må vurdere spørsmålet som et forsøk mot den angrepet var rettet mot, og en egen overtredelse mot den som ble truffet, der skyldgraden normalt vil være uaktsomhet med mindre annet kunne begrunnes.
Kommentarer (4)
skrev Sverre Olav Lundal
svarte John Christian Elden
svarte Sverre Olav Lundal
svarte John Christian Elden
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.