Den tilsynelatende forandring i en stjernes posisjon som skyldes virkningen av lysets endelige hastighet og Jordens bevegelse.

Daglig aberrasjon er en aberrasjonseffekt som fremkommer ved at en iakttager pga. jordrotasjonen føres i en sirkel rundt jordaksen. Hastigheten avtar fra ekvator, der den er 465 m/s, mot polene, der den er null. Forskyvningen er maksimum for en stjerne i meridianen (0,32ʹʹ cos φ, hvor φ = geografisk bredde), og retningen er bestandig mot øst.

Årlig aberrasjon, oppdaget av J. Bradley i 1728, skyldes Jordens bevegelse rundt Solen. En stjerne i ekliptikkens pol beskriver en tilnærmet sirkel med radius 20,47ʹʹ; for alle øvrige stjerner er aberrasjonsfiguren en ellipse hvor den store aksen er parallell med ekliptikken.

Sekulær aberrasjon skyldes solsystemets bevegelse i verdensrommet, men fordi denne er rettlinjet og jevn innenfor historiske tidsrom, og derfor fører til en konstant forskyvning, tar man ikke hensyn til den i praktisk astronomi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

25. februar 2009 skrev Robert Haraldsen

Relativistisk aberrasjon
ArcCos ((Cos(Phi)+Beta)/(1 +Beta* Cos(Phi))

Phi = vinkel
Beta=v/c
v=hastighet
c=lysets hastighet

mvh
Robert Haraldsen

27. april 2009 skrev Kaare Aksnes

Jeg synes at det foreslåtte tillegget av Robert Haraldsen om relativistisk aberrasjon blir for teknisk til å høre hjemme i snl.

Mvh
Kaare Aksnes

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.