abba

Abba er et arameisk ord som brukes i bønner i Det nye testamentet som en uvanlig enkel tiltale til Gud, hver gang med den greske oversettelse tilføyd. «Abba» står i kapittel 14, vers 36 i Markusevangeliet, i kapittel 8, vers 15 i Romerbrevet, og i kapittel 4, vers 6 i Galaterbrevet. Denne formen for tiltale går tilbake på Jesus selv, og ordet ble bevart som en liturgisk reminisens i menigheter som talte andre språk.

Faktaboks

Etymologi
arameisk ‘far’

Den latinske formen abbas er opprinnelsen til fransk abbé, norsk abbed. I jødisk tradisjon er abba brukt som ærestittel for flere av de tidlige talmudrabbinere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg