Abaza, tilhører den nordvestlige gruppen av kaukasiske språk og er nært beslektet med abkhasisk, snakkes hovedsakelig i det russiske autonome området Karatsjajevo-Tsjerkessia rundt elvene Kuban og Kuma. Det finnes nesten 40 000 talere av språket i Russland og dessuten 10 000 først og fremst i Tyrkia. Over 90 prosent av abazaene har abaza som morsmål, og mange snakker også tsjerkessisk, som i lang tid har påvirket språket.

Abaza har to dialekter: tapanta (тӀапӀанта) og sjka'rawa (щхъарауа) som begge har to målfører hver. Navnet tapanta kommer antagelig fra ossetisk og betyr sletteboer, i motsetning til sjkarawa som betyr fjellboer. I det 18. århundre var abaza russisk navn på abkhasisktalende i Nord-Kaukasus, men i dag bruker abazaene denne betegnelsen på seg selv når de ikke skal vektlegge hvilken dialekt de snakker.

Tapantaene flyttet nordover til slettene nord for Kaukasusfjellene fra Abkhasia i det 13. og 14. århundre, mens sjkarawaene kom etter i det 17. og 18. århundre.

Flyttingen nordover i to bølger medførte dialektforskjellen og sjkarawa har beholdt flere eldre strukturer og ligger nærmere abkhasisk. Det er ingen problemer for folk som snakker de forskjellige dialektene å forstå hverandre - men det er utgitt en toveis dialektordbok - og delvis er det også gjensidig forståelse med abkhasisk. 

Skriftspråket er basert på tapanta og har vært skrevet med kyrillisk skrift siden 1938 etter korte forsøk med arabisk (fra slutten av 1800-tallet) og latinsk (i årene 1932–38) 

Det kyrilliske alfabetet som ble laget til abaza skiller seg sterkt fra det kyrilliske alfabetet brukt for abkhasisk. I tabellen, som er i alfabetisk rekkefølge for abaza, er til sammenligning de tilsvarende abkhasiske bokstavene også ført opp. 

abaza abkhasisk IPA
а а [a]
б б [b]
в в [v]
г г [ɡ]
гв гу [ɡ°]
гъ ҕ [ʁ]
гъв ҕу [ʁ°]
гъь ҕь [ʁʲ]
гь гь [ɡʲ]
гӀ   [ʕ]
гӀв   [ʕ°]
д д [d]
дж џь [ʤ]
джв   [ʤ°]
джь   [dʑ]
дз ӡ [dz]
е е [e]
ё   [jo]
ж жь [ʒ]
жв жә [ʒ°]
жь   [ʑ]
з з [z]
и и [i]
й    
к қ [k]
кв қу [k°]
къ ҟ [q']
къв ҟу [q°']
къь ҟь [qʲ']
кь қь [kʲ]
кӀ к [k']
кӀв ку [k°']
кӀь кь [kʲ']
л л [l]
ль   [ɮ]
м м [m]
н н [n]
о о [o]
п ҧ [p]
пӀ п [p']
р р [r]
с с [s]
т ҭ [t]
тл   [ɬ]
тш ч [ʧ]
тӀ т [t']
у у [u]/[w]
ф ф [f]
х х [χ]
хв ху [χ°]
хъ   [q]
хъв   [q°]
хь хь [χʲ]
хӀ ҳ [ħ]
хӀв ҳә [ħ°]
ц ц [ʦ]
цӀ ҵ [ʦ']
ч   [ʨ]
чв   [ʧ°]
чӀ   [ʨ']
чӀв   [ʧ°']
ш шь [ʃ]
шв шә [ʃ°]
шӀ ҷ [ʧ']
щ   [ɕ]
ъ   [ʔ]
ы ы [ə]
ь   [ʲ]
э   [e]
ю   [ju]
я   [ja]
Ӏ   [ʔ]
  • Sjkarawa-dialekten har også bokstaven фӀ [f'], men mangler lyden ʔ.
  • Den siste bokstaven, Ӏ, regnes til alfabetet som tilleggstegn, og brukes i sammensatte bokstaver, men ingen ord begynner med denne bokstaven alene. 
  • Bokstavene ё, ь, э, ю, я brukes bare i russiske lånord, men ь også i sammensatte bokstaver.
  • Bokstavene ль, тл, х, хв brukes bare i tsjerkessiske lånord 
  • Bokstavsammensetningene i abaza er mer regelmessige enn de abkhasiske.
  • I abaza vises labialisering - markert i lydskriften med en sirkel (°) - med в, mens abkhasisk bruker ә eller у. 
  • Palatalisering - markert i lydskriften med en hevet j (ʲ) - vises med ь i begge skriftsystemene, med unntak av ч, чӀ som i abaza er palatale som grunnbokstaver og de tilsvarende upalataliserte konsonantene skrives тш og шӀ. 
  • Glottalisering- markert med apostrof (') i lydskriften - vises med Ӏ, i motsetning til abkhasisk, hvor umerkede konsonanter er glottalisert, og de uglottaliserte har egne tegn, oftest med en liten hake på grunnkonsonanten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.