Det fantes en begrenset litterær tradisjon blant den den hvite befolkningen i Rhodesia. Av de forfatterne som har røtter i landet, er Doris Lessing den absolutt viktigste. Etter selvstendigheten i 1980 har Zimbabwe utviklet et livlig litterært miljø. Blant annet blir Afrikas viktigste bokmesse, Zimbabwe International Book Fair, arrangert årlig i Harare.
Landet har også en rekke forlag med ambisiøse utgivelsesprogrammer. Men, også før selvstendigheten publiserte zimbabwiske forfattere på engelsk, shona og ndebele. Det katolske forlaget Mambo Press spilte en viktig rolle i denne prosessen. Både før og etter uavhengigheten har rasekonflikten og frigjøringskrigen spilt en viktig rolle som tema for litteraturen.
De første romanene av svarte zimbabwere kom ut i 1950-årene. Den første som ble skrevet på shona var Feso (1956) av Solomon Mutsvairo (1924–2005), og den markerte starten på en blomstring innenfor shonalitteraturen som har fortsatt siden.
Det er til nå gitt ut flere hundre romaner på shona, og det finnes også en rik poetisk tradisjon. Elementer fra den tradisjonelle diktningen blir videreført, samtidig som det har vokst frem en moderne diktning som omfatter verker innenfor alle sjangere.
Det samme gjelder i litt mindre grad litteraturen på ndebele, der særlig dramatikken har hatt en sterk stilling, hovedsakelig knyttet til de mange frie teatergruppene i Bulawayo. Den mest kjente av disse er Amakhosi, under ledelse av dramatikeren og romanforfatteren Cont Mhlanga.
Mange av de forfatterne som skriver på shona og ndebele, skriver også på engelsk. Man kan dele den moderne zimbabwiske litteraturen inn i tre generasjoner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.