Zenit er en serie på over 500 sovjetiske rekognoseringssatellitter som ble skutt opp med Kosmos-betegnelse i tidsrommet 1961-1964.
Kamerasystemene var bygget inn i den kuleformede tilbakevendingskapselen på et Vostok-romfartøy. Tilbakevendingskapselen hadde en diameter på 2,3 meter og en oppskytningsvekt på 2400 kilogram.
Hele romfartøyet hadde en lengde på omkring 5,0 meter og en vekt på 4600-4740 kilogram.
Utstyret omfattet vanligvis fire kameraer med 1000 millimeters brennvidde og ett med 200 millimeters brennvidde. Det sistnevnte kameraet skulle gi oversiktsbilder med lavere oppløsning. De andre sørget for bilder på fotografisk film som dekket flater på 60x60 kilometer fra en høyde av 200 kilometer. Oppløsningen var antatt å ligge i området 10-15 meter til å begynne med, men kan ha vært så god at det var mulig å telle biler på en parkeringsplass. Zenit 2 kunne også ha med utstyr for elektronisk rekognosering (se romvirksomhet). Eksponert film ble tatt ned til bakken i romfartøyets tilbakevendingsseksjon. Denne metoden skiller seg fra det amerikanske Corona-programmets bruk av mindre tilbakevendingskapsler. Nedtagning av en større tilbakevendingsseksjon eller mindre kapsler ble senere erstattet av systemer for elektronisk overføring av bildene.
Innledende konstruksjonsarbeid ble påbegynt tidlig 1956, men fortsatte på et annet spor. Dette var følge av to dekreter fra den sovjetiske regjeringen som i mai 1959 slo fast at rekognoseringssatellitten skulle være en ubemannet utgave av det bemannede romfartøyet Vostok. Mye tyder på at kursendringen var et krav for at sjefskonstruktør Sergei P. Koroljov skulle få fortsette med utviklingen av det bemannede romfartøyet. Navnet var til å begynne med Vostok 2, senere endret til Zenit 2, og kamerautstyret var bygget inn i romfartøyets kuleformede tilbakevendingsseksjon.
Første Zenit 2-oppskytning kom med Kosmos 4 i 1962, siste med Kosmos 344 i 1970. Av til sammen 81 oppskytninger var 58 vellykkede.
Senere varianter omfattet Zenit 2M, Zenit 4, Zenit 4M, Zenit 4MK, Zenit 6U og Zenit 8 med bedre eller spesialtilpasset utstyr, dessuten med mulighet for baneendring. Zenit 6U kunne for eksempel brukes både i lave baner for høyoppløsningsbilder og høye baner for oversiktsbilder. 96 av disse ble skutt opp. Zenit 8 var utstyrt for å lage militære kart, og kunne skytes opp fra så vel Bajkonur som Plesetsk. Operasjonstiden var opptil 15 dager. Første Zenit 8-oppskytning kom med Kosmos 1571 i 1984, siste (og den siste i hele Zenit-serien) med Kosmos 2281 i 1994.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.