En Zenit 2-satellitt med betegnelsen Kosmos 4, skutt opp 26. april 1962, var første sovjetiske rekognoseringssatellitt som kom opp i bane. Her klargjøres satellitten før oppskytning – kameraenes linseåpninger befinner seg bak de røde dekslene på den kuleformede tilbakevendingsseksjonen. 

av RKK Energia. public domain

Zenit er en serie på over 500 sovjetiske rekognoseringssatellitter som ble skutt opp med Kosmos-betegnelse i tidsrommet 1961-1964. 

Kamerasystemene var bygget inn i den kuleformede tilbakevendingskapselen på et Vostok-romfartøy. Tilbakevendingskapselen hadde en diameter på 2,3 meter og en oppskytningsvekt på 2400 kilogram.

Hele romfartøyet hadde en lengde på omkring 5,0 meter og en vekt på 4600-4740 kilogram.

Utstyret omfattet vanligvis fire kameraer med 1000 millimeters brennvidde og ett med 200 millimeters brennvidde. Det sistnevnte kameraet skulle gi oversiktsbilder med lavere oppløsning. De andre sørget for bilder på fotografisk film som dekket flater på 60x60 kilometer fra en høyde av 200 kilometer. Oppløsningen var antatt å ligge i området 10-15 meter til å begynne med, men kan ha vært så god at det var mulig å telle biler på en parkeringsplass. Zenit 2 kunne også ha med utstyr for elektronisk rekognosering (se romvirksomhet). Eksponert film ble tatt ned til bakken i romfartøyets tilbakevendingsseksjon. Denne metoden skiller seg fra det amerikanske Corona-programmets bruk av mindre tilbakevendingskapsler. Nedtagning av en større tilbakevendingsseksjon eller mindre kapsler ble senere erstattet av systemer for elektronisk overføring av bildene.

Innledende konstruksjonsarbeid påbegynt tidlig 1956, men fortsatte på et annet spor etter to dekreter fra den sovjetiske regjeringen som i mai 1959 slo fast at rekognoseringssatellitten skulle være en ubemannet utgave av det bemannede romfartøyet Vostok. Mye tyder faktisk på at kursendringen var et krav for at sjefskonstruktør Sergei P. Koroljov skulle få fortsette med utviklingen av det bemannede romfartøyet. Navnet var til å begynne med Vostok 2, senere endret til Zenit 2, og kamerautstyret var bygget inn i romfartøyets kuleformede tilbakevendingsseksjon.

Første Zenit 2-oppskytning kom med Kosmos 4 i 1962, siste med Kosmos 344 i 1970. Av til sammen 81 oppskytninger var 58 vellykkede.

Senere varianter omfattet Zenit 2M, Zenit 4, Zenit 4M, Zenit 4MK, Zenit 6U og Zenit 8 med bedre eller spesialtilpasset utstyr, dessuten mulighet for endring av banen, Zenit 6U kunne for eksempel brukes både i lave baner for høyoppløsningsbilder og høye baner for oversiktsbilder. 96 ble skutt opp. Zenit 8 var utstyrt for å lage militære kart, og kunne skytes opp fra så vel Bajkonur som Plesetsk. Operasjonstiden var opptil 15 dager. Første Zenit 8-oppskytning kom med Kosmos 1571 i 1984, siste (og den siste i hele Zenit-serien) med Kosmos 2281 i 1994.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.