Zambias utenrikspolitikk

Artikkelstart

Zambia er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, for øvrig av blant annet Commonwealth, Den afrikanske union, Verdens handelsorganisasjon, SADC og Cotonou-avtalen. Etter selvstendigheten i 1964 har Zambia opprettholdt gode forbindelser både til Vesten og bevegelsen av alliansefrie stater, og har vært blant de landene som har mottatt mest utviklingsbistand fra Norge. I 2007 inngikk Kina omfattende samarbeidsavtaler med landet, særlig innen gruvesektoren.

Særlig under president Kenneth Kaunda (1964–1991) spilte Zambia en sentral regionalpolitisk rolle. Landet støttet frigjøringskampene i Angola, Mosambik, Zimbabwe og Namibia så vel som i Sør-Afrika, og flere frigjøringsbevegelser hadde sine hovedkvarterer i landet, til dels også med militært nærvær. Dette førte i 1970-årene til militære aksjoner fra Rhodesia, i 1980-årene fra Sør-Afrika. Ved Zimbabwes selvstendighet i 1980 var forholdet mellom de to landene anstrengt, idet Zambia hadde støttet ZAPU, fremfor ZANU, som kom til makten. Felles støtte til frigjøringskampen i Sør-Afrika bidro til å styrke forholdet – som ble ytterligere forbedret under Chiluba, som uttrykte støtte til Zimbabwes kritiserte og isolerte president Robert Mugabe; en holdning videreført av hans etterfølger Mwanawasa. Forholdet til Sør-Afrikas ANC-regjering var ikke godt under Chiluba; ANC hadde et nært forhold til Kaunda og hadde sitt eksil-hovedkvarter i Lusaka.

Zambia støttet også frigjøringsbevegelsen Frelimo og dens regjering i Mosambik, og ble utsatt for aksjoner fra opprørsgruppen RNM (Renamo). I 1993 deltok Zambia med militære enheter i FN-styrken som overvåket fredsavtalen og valget i Mosambik, og i 1994 sendte Zambia soldater til FN-styrken i Rwanda. I 1996 deltok Zambia i FN-styrken i Angola, i 2000 i Sierra Leone. I slutten av 1990-årene var det et problematisk forhold mellom Zambia og Angola, ikke minst foranlediget av at UNITA-opprørerne ble drevet bort fra sine baser mot den zambiske grensen. Angola beskyldte Zambia for å støtte UNITA, noe Zambia avviste. Zambia støttet også frigjøringsbevegelsen SWAPO i Namibia, og etablerte et godt forhold med landet etter selvstendigheten 1990 – med felles interesse i å bekjempe lozi-nasjonalisme.

Etter megling fra kongen av Swaziland etablerte Angola og Zambia i 1999 en felles forsvars- og sikkerhetskommisjon for å overvåke grensetraktene. Borgerkrigen i Angola førte til en ny tilstrømming av flyktninger til Zambia; det samme har krigen i Zaïre/DR Kongo fra 1997. Zambia engasjerte seg i 1998–1999 diplomatisk i krigen i DR Kongo, og var 1999 vertskap for undertegning av en fredsavtale mellom partene i konflikten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg