Zaha Hadid

Zaha Hadid var en irakisk-britisk arkitekt. Hun er kjent for nyskapende arkitektur og ble tildelt en rekke priser, blant annet den prestisjetunge Pritzkerprisen (2004).

Zaha Hadid ble utdannet ved the Architectural Association (AA) i London i perioden 1972–1977. Hun var partner i Office for Metropolitan Architecture (OMA) og underviste ved AA sammen med OMA-partnerne Rem Koolhaas og Elia Zenghelis. Fram til 1987 drev hun eget arkitektkontor tilknyttet AA. Senere hadde hun flere undervisningsstillinger i USA og Tyskland.

Blant hennes mange utførte arbeider kan nevnes:

• Vitra brannstasjon og LFone-paviljongen i Weil am Rhein, Tyskland (1993/1999)
• The Mind Zone i Millenniumdomen, Greenwich, London (1999)
• Jernbanestasjon og parkeringshus i Strasbourg, Frankrike (2001)
• Den nye Bergiselbakken i Innsbruck, Østerrike (2002)
• Contemporary Arts Centre i Cincinnati, USA (2003)

Hun har også laget scenedekorasjoner for popband, dansegrupper og operaoppsetninger og is- og snøinstallasjonen Lappland.

Hadid er kjent som en arkitekt som hele tiden flytter grensene for hva arkitektur, design og byplanlegging kan være. Hun arbeidet med stadig nye romlige konsepter, og søkte å intensivere bylandskap med utgangspunkt i en visjonær estetikk som omfatter alle typer design; fra det store bymessige formatet til enkeltprodukter, interiører og møbler.

Selv om hun er mest kjent for sine nyskapende arbeider, var hun selv like opptatt av å kunne kombinere praksis, undervisning og forskning. Hun er tildelt en rekke priser og utmerkelser, blant annet Commander of the British Empire i 2002 og Pritzkerprisen i 2004.