Yvette Z'Graggen

Faktaboks

Yvette Z'Graggen
Født
31. mars 1920, Genève, Sveits
Død
16. april 2012, Genève
Yvette Z'Graggen

Artikkelstart

Yvette Z'Graggen var en franskspråklig sveitsisk forfatter og oversetter. Forfatterskapet hennes omfatter bøker i mange sjangere, men hun er særlig kjent for romaner, noveller og erindringsbøker. Z'Graggen regnes som en typisk representant for den sterke selvbiografiske tradisjonen i sveitsisk litteratur.

Liv og karriere

Z'Graggen vokste opp i et borgerlig miljø i Genève. Faren kom fra det tyskspråklige Sveits, moren var av østerriksk og ungarsk slekt. Hjemmet var preget av strenge protestantiske prinsipper, og også av et tradisjonelt syn på kvinnens rolle i samfunnet. Z'Graggen studerte språk og litteratur og hadde flere studieopphold i utlandet, først og fremst ved universitetet i Firenze. Hun giftet seg i 1952 og ble skilt i 1978. I 1963 fikk hun en datter.

Som ung arbeidet Z'Graggen som sekretær, blant annet ved den internasjonale Røde Kors-komitéen i Genève. Senere var hun i tretti år produsent i sveitsisk radio. Hun produserte blant annet en rekke hørespill som hun selv hadde skrevet. Fra 1982 til 1989 arbeidet hun ved teateret La Comédie de Genève.

Z'Graggen begynte allerede i tenårene å skrive romaner og noveller. Disse handler ofte om unge jenter som virkeliggjør sine drømmer i en grad hun selv følte hun ikke hadde fått mulighet til å gjøre. I 1939 skrev hun sin første roman, L'Appel du rêve (Drømmens rop). Denne utkom i 1944, og Z'Graggen brukte her pseudonymet Danièle Marnan. I 1944 utgav hun også sin første roman under eget navn: La Vie attendait (Livet ventet). Z'Graggen skrev forholdsvis få romaner og fortellinger frem til omtrent år 1980. Etter at hun hadde fylt seksti år ble produksjonstakten hennes vesentlig raskere.

Hovedpersonene i Z'Graggens bøker er ofte jenter eller unge kvinner som har et vanskelig forhold til sine fedre eller andre personer med særlig stor makt over dem. Bøkene handler derfor i første rekke om kvinners kamp for personlig utvikling og frigjøring. Et annet viktig tema er sveitsernes holdninger og valg under andre verdenskrig. Hun ønsket å finne grunnene til at Sveits forholdt seg passivt mens det ble bygget konsentrasjonsleirer og foregikk massedrap i et naboland.

Hovedverker

Z'Graggen første store litterære suksess var romanen Le filet de l'oiseleur (1957, Fuglefangerens nett). Denne boken handler om en ung kvinne som gjør opprør mot sin far som hun er svært glad i, men som ikke gir henne friheten hun har behov for. Z'Graggen understreket at hovedpersonen i boken, Anne, i utgangspunktet ikke var et selvportrett, men at det etter hvert var blitt vanskelig for henne å se hvor grensene gikk mellom henne selv og skikkelsen hun hadde diktet opp.

En annen meget kjent roman er La Punta (1992, Odden). Den handler om et pensjonistektepar fra Sveits som slår seg ned i en liten by på kysten av Spania. Ektemannen tilpasser seg ikke livet utenfor Sveits, mens hustruen får livslysten tilbake når hun møter den vakre naturen og de livsglade og impulsive menneskene i sitt nye hjemland.

Matthias Berg (1995), en av de siste romanene Z'Graggen skrev, er trolig hennes mest kjente bok. Hovedpersonen er en ung kvinne fra Genève. Hun reiser til Berlin for å finne sin morfar som er tysk, og som hun aldri tidligere har møtt. Men når hun ser ham, tør hun ikke ta kontakt fordi hennes oppfatning av ham er så flertydig. Hun vet at han kjempet i Adolf Hitlers hær, noe hun avskyr, og at han har vært krigsfange i Sovjetunionen. Men nå iakttar hun en stakkarslig gammel mann som mater duene ved Kurfürstendamm, og som hun tross alt føler en slags godhet for. Boken er også interessant fordi fortellerperspektivet stadig skifter, og leseren møter historien om Matthias Berg og hans slekt fortalt av ulike fortellerstemmer.

Blant Z'Graggens erindringsbøker kan neves Un temps de colère et d'amour (1980, En tid for vrede og kjærlighet) og Les années silencieuses (1981, De stille årene), som skildrer livet i Sveits under andre verdenskrig. Hun har også utgitt novellesamlinger som La Lézarde et autres nouvelles (1993, Mursprekken og andre noveller). En sentral del av Z'Graggens verk består av oversettelser til fransk av tysk- og italienskspråklig litteratur.

Z'Graggen betraktet Sigrid Undset (1882–1949) som et av sine viktigste litterære forbilder. Hennes eget livssyn var ikke religiøst, men bygget på humanistiske verdier. Derfor var det først og fremst Undsets kvinnesyn og beskrivelser av kvinners psykologi som fikk betydning for Z'Graggen.

Z'Graggen mottok en rekke litterære utmerkelser, blant annet den prestisjefylte sveitsiske Schillerprisen i 1996. I 2016 ble det laget en lang dokumentarfilm om hennes liv og virke. Nesten alle bøkene hennes er oversatt til tysk. Mange av dem er også oversatt til italiensk og til østeuropeiske språk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur:

  • Françoise Fornerod: Yvette Z'Graggen i Historischez Lexikon der Schweiz, 2015 (finnes også i fransk versjon).

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg