Yrkestransportloven (tidligere Samferdselsloven)

Yrkestransportloven, lov av 1. januar 2003 om samferdsel, regulerer med enkelte unntak ervervsmessig person- og godstransport med motorvogn og fartøy i Norge. Reguleringen skjer gjennom løyveordninger. Løyveordningen skal bidra til at transporten skjer på en sikker måte, at brukere får et godt transporttilbud, med tilfredsstillende kvalitet og god service samt at transporten skjer i henhold til regel- og avtaleverk om like konkurransevilkår. Transport med jernbane og fly er regulert i annen lovgivning. Loven er en utpreget fullmaktslov som gir myndighet til Samferdselsdepartementet og fylkeskommunene.

Faktaboks

Også kjent som

lov av 4. juni 1976 om samferdsel

Løyver

Løyve til persontransport innenfor et fylke gis av fylkeskommunen. Går ruten gjennom to eller flere fylker, gis løyve av departementet. Den som skal drive persontransport mot vederlag utenfor rute, må ha drosjeløyve. Et løyve gir rett til å drive transport mot vederlag og er en godkjenning fra myndighetene på at vi oppfyller kravene til å drive transportvirksomhet i en eller annen form.

Det er unntak fra løyveplikt for bl.a. transport med fartøy inntil 8 m lengde og fartøy i rutefart mellom Norge og annet land som tar med personer mellom steder i Norge.

Godstransport med motorvogn mot vederlag må ha løyve fra departementet dersom motorvognen har tillatt totalvekt 3500 kg eller mer. Det er unntak for løyveplikt for egentransport (transport av eget gods som ledd i næringsvirksomhet).

Omfanget av løyveplikten etter samferdselsloven er blitt redusert de senere år. Det kreves for eksempel ikke lenger løyve for formidling av transportoppdrag og bilutleie.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg