York (slektsgren)

York var en gren av kongehuset Anjou-Plantagenet i England, som stammet fra Edmund av Langley (1341–1402), en yngre sønn av Edvard 3 som fikk tittelen Hertug av York i 1385. Slekta er mest kjent for sin deltakelse i Rosekrigene som Huset Lancasters og kong Henrik 6s hovedmotstandere. York-slektas heraldiske symbol var angivelig en hvit rose, men de brukte også et hvitt villsvin og en falk som sine symboler, og begrepet Rosekrigene er en anakronisme som ble brukt første gang i 1829.

Edmund av Langley var far til Edmund (ca. 1373–1415), som etterfulgte faren som hertug og falt i slaget ved Agincourt, og Rikard (død 1415), jarl av Cambridge, som ble henrettet for sin deltagelse i en sammensvergelse for å styrte kong Henrik 5. Hans sønn Rikard av York (1411–1460) arvet onkelens hertugtittel, og var vekselvis riksforstander for den alvorlig psykisk syke Henrik 6 og tronpretendent mot Henrik under Rosekrigene. To av Rikards sønner ble engelske konger – Edvard 4 og Rikard 3. Da Rikard av York ble drept i 1460, ble kravet på tronen tatt opp av hans sønn Edvard 4, som vant kongekronen i 1461. Sammen med dronning Elizabeth Woodville hadde Edvard barna Edvard 5 og Rikard av Shrewsbury.

Huset York døde ut på mannssiden i 1499, da den unge jarl Edvard av Warwick, Rikard av Yorks sønnesønn, ble henrettet av Henrik 7.