Yngwie J. Malmsteen er ein svensk virtuos-gitarist, som på 1980-talet etablerte seg som ein av dei viktigaste premissleverandørane for gitarteknikk i heavy metal. Han er rekna som ein av pionerane innanfor blanding av heavy metal og klassisk musikk, og som skaparen av undergenren neo-klassisk metal.
Malmsteen flytta som nittenåring i 1982 til USA for å bli med i bandet Steeler. Bandet gav ut det einaste albumet sitt året etter, men då spela Malmsteen allereie i bandet Alcatrazz, leia av den tidlegare Rainbow-songaren Graham Bonnet. Her gav han ut albumet No Parole for Rock n’ Roll (1983) og Live Sentence (1984; live). I 1984 byrja han bandet Yngwie Malmsteen’s Rising Force, som gav ut ei sjølvtitulert deubtplate det same året. Etter dette har han vore soloartist, og han er kjend for å skifte ut bandmedlemmar svært hyppig. Malmsteen hadde det kommersielle høgdepunktet sitt på 80-talet, med platene Marching Out (1985), Triology (1986) og Odyssey (1988). Sidan 90-talet han fått mindre kommersiell merksemd, men blei med albumet Fire & Ice (1992) ein av få vestlege artistar som har gått til topps på hitlistene i Japan.
Den imponerande speleteknikken til Malmsteen sprengde på andre halvdel av 80-talet grensene for kva som var rekna som mogleg av hurtig gitarspel. Han er i sær kjend for å ha konsentrert og popularisertspeleteknikken «sweep picking» (ein teknikk for å spela linjer og arpeggio med hurtige strengeskifte effektivt, som om lag tilsvarar spiccato på strykeinstrument). Kor nyskapande han eigentleg var kan diskuterast. Malmsteen meiner sjølv at spelestilen hans har opphav i klassisk musikk, og i sær i musikken til Niccolo Paganini og Johann Sebastian Bach. Samstundes finn ein allereie dei fleste av ideane hans hjå gitaristar som Ritchie Blackmore (Deep Purple, Rainbow), Uli Jon Roth (Scorpions, Electric Sun), Randy Rhoads (Quiet Riot, Ozzy Osbourne) og Al Di Meola. Likevel kan Malmsteen krediterast med å ha semetert mange klassisk-lydande idear som ein del av heavy metal-genren, samt musikalske ressursar som forminska fireklangar og harmonisk moll, som i dag er faste innslag i heavy metal.
Kommentarar (3)
skreiv Yngve Jarslett
Malmsteen bruker lite sweep picking så jeg stusser litt på at skal være spesielt kjent for å konsentrert og popularisert spilletekinikken, han er derimot kjent for sin ekstremt hurtige "alternate picking" hvor han spiller linjer som kan ligne sweep picking med alternate picking. Sweep picking har vært brukt av jazz- og fusiongitarister i mange år før Malmsteen uansett, jeg plukket det selv opp fra fusiongitarister, ikke fra Malmsteen. Jeg synes også at han har blitt en gitarist som er populær å mislike og derfor ofte nedvurderes, og at han nok var mer nyskapende enn han gjerne får kreditt for, og det er ingen tvil om han har hatt stor innflytelse
svarte Lars K. Norberg
Takk for fint innspill. Jeg skal se nærmere på dette.
svarte Yngve Jarslett
Han bruker jo mye det som vi i gamle dager ville kalt speed picking, over to strenger. Jeg ville ikke kalt det sweep picking, men det kommer jo litt an på hvordan man definerer det, og sweep picking over flere strenger er ikke noe jeg forbinder med Malmsteen
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.