Faktaboks

Yngve Hågensen
Født
13. juli 1938, Vardø, Finnmark
Død
17. juni 2023, Askim
Virke
Fagforeningsleder
Familie

Foreldre: Fisker Johan Rasmussen Vinje (1906–1967) og Helene Leonore Nilsen (1910–1987).

Gift 4. oktober 1969 med kontorsekretær Astrid Lauritzen (1945–2011), datter av vognvisitør Harry Lauritzen (1915–1982) og Kari Gundersen (1920–1976).

Yngve Hågensen: 1. mai 2019 på Folkets Hus på Kjelsås i Oslo
Yngve Hågensen: 1. mai 2019 på Folkets Hus på Kjelsås i Oslo
Av /NTB.
Yngve Hågensen i 1989
Yngve Hågensen i 1989
Av /NTB Scanpix ※.

Yngve Hågensen var en norsk fagforeningsleder. Han var leder i LO fra 1989 til 2001. I 12 år var han leder for nærmere én million fagorganiserte i Norge. Med sin særegne evne til å uttrykke seg klart og enkelt, sin medrivende stil på talerstolen og sitt sterke engasjement gav han lederrollen nærmest en ny dimensjon.

Hågensen hadde også en god evne til å kommunisere gjennom mediene, selv om mange mente at språket hans kanskje var litt for grovkornet til bruk utenfor veggene i Folkets Hus. Han ble sett på som «den siste proletaren» på LO-toppen, som alltid kalte en spade for en spade.

Bakgrunn

Hågensen hadde en vanskelig oppvekst og bodde på flere barnehjem, både i fødebyen Vardø og etter krigen i Bærum. Fra 1955 til 1969 var han papirarbeider ved Saugbrugsforeningen i Halden. Deretter hadde han i alle år fram til 2001 fagforeningsarbeid som heltidsvirke.

Han var distriktssekretær i LO i Møre og Romsdal i 1969–1973, distriktssekretær i Oslo og Akershus i 1973–1977, LO-sekretær i 1977–1989, og deretter LO-leder. Fra 2003 til 2008 var Yngve Hågensen dommer i Arbeidsretten, oppnevnt etter innstilling fra LO.

Veien til LO-leder

LO-formann Yngve Hågensen 1.mai 2000 på Youngstorget i Oslo
LO-formann Yngve Hågensen 1.mai 2000 på Youngstorget i Oslo
Av /NTB.

Veien til topps i LO var konfliktfylt. Da han ble valgt til LO-leder etter Leif Haraldseth i 1989, ble han møtt med motvilje fra ledende hold både i parti og fagbevegelse. Hans provoserende og ofte uforsiktige ordbruk hadde gitt ham motstandere. Et stort mindretall på LO-kongressen var ikke overbevist om at han var godt nok skikket til å lede landets største fagorganisasjon. Han ble imidlertid valgt med 193 stemmer, mens 121 foretrakk motkandidaten Nils Olav Totland.

Hågensen satte seg tidlig i respekt som LO-leder. Han fikk mye av æren for det såkalte solidaritetsalternativet, som innebar moderate lønnsoppgjør som viktigste bidrag for å redusere den høye arbeidsledigheten i 1990-årene. Myndighetene på sin side forpliktet seg til å føre en skatte- og avgiftspolitikk som skulle dempe rente- og prisøkningen.

Under EU-kampen i 1994 var Hågensen tilhenger av fullt norsk EU-medlemskap. På den ekstraordinære LO-kongressen samme høst led han et av sine største nederlag som tillitsvalgt da flertallet gikk imot norsk medlemskap.

Forholdet til Arbeiderpartiet

LO-leder Yngve Hågensen sammen med Gro Harlem Brundtland, 1999

Hågensen hadde også lenge et anstrengt forhold til daværende statsminister Gro Harlem Brundtland. Da han nærmest forlangte at et par av statsrådene burde gå av, kulminerte det med et kraftig sammenstøt for åpen scene i fjernsynet.

LO-leder Yngve Hågensen sammen med Gro Harlem Brundtland, 1999
Av /VG.

Hågensen var en markant og sterk LO-leder som blant annet satte spor etter seg for sin selvstendige og ofte kritiske holdning til ledelsen i Arbeiderpartiet. Dette gjaldt særlig i den økonomiske politikken, og i saker som direkte berørte de fagorganiserte. Han var åpen, direkte og til dels hardtslående, selv om han samtidig var medlem av partiets sentralstyre.

Yngve Hågensen var den første LO-leder i moderne tid som i full offentlighet irettesatte statsråder fra eget parti. Han hadde også lenge et anstrengt forhold til daværende statsminister Gro Harlem Brundtland.

Da Arbeiderparti-regjeringen i siste del av 1980-årene åpnet for privatisering (av blant annet barnehagesektoren) og deregulering av markedet (innenfor blant annet banksektoren, tele- og postvesenet), var han som LO-sekretær en høyrøstet kritiker.

Hågensen spilte også en fremtredende rolle i det såkalte «renteopprøret», med kvass kritikk mot regjeringen som etter hans skjønn ikke gjorde nok for å motvirke renteøkningen.

Innenfor Arbeiderpartiet spilte Yngve Hågensen en aktiv og omstridt rolle ved flere anledninger. På landsmøtet i 1992 var han leder av valgkomiteen og holdt hardt på at Thorbjørn Jagland skulle bli ny partileder, mens Gro Harlem Brundtland og andre ledende tillitsvalgte foretrakk Jens Stoltenberg.

I 2004 utgav han sine memoarer Gjør din plikt, krev din rett.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hirsti, Reidar (1996): Den siste proletar. Oslo: Tiden Norsk Forlag.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg