Yngvar Hauge, født i Oslo, norsk forfatter. Romanene Ulv av Launæs (1924), Herren til Hegra (1926), Skuvøyhøvdingen (1927) og Evas ætling (1930) har emne fra norsk middelalder; Arven fra Østråt (1964) foregår på Christian 4s tid, mens Teodora (1961), Keiseren og Ingerina (1963) og Athenes datter (1966) er lagt til det gamle Bysants. En mellomting av roman og biografi er trilogien om Carl Johan, revolusjonssoldaten, marskalken, tronfølgeren og kongen (1940–42), som ble meget populær. Til samme sjanger hører Kongelig villskudd (1968), der Christian August er en av hovedpersonene.

Av kulturhistorisk art er Fra herregården og fra bruket (1934), På ytterste post (1938, en bok om Carsten Anker), Carl Johan - Marsjalen (1943), Slottet og byen. Da kongeboligen ble til (1947), For åpen scene. Struensee i hoffkretsen (1950), Under flyvende vimpel (1954), tre bøker om kong Haakon (1955–60) og to om Bogstad (1955, 1960), Ulefos jernværk 1657–1957 (1957), Morgenbladets historie 1819–1854 (1963). Hauge holdt seg til den kulturhistoriske sjanger også i sine siste bøker; Fru Julie. Skildringer fra et gammelt jernverk (1972), Den stengte porten (1973) og Falskmyntneren (1975), den siste med handlingen lagt til 1100-tallets Konstantinopel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.