Bors sønner, Odin og brødrene hans, dreper Yme og skaper verden av den døde kroppen. I diktet Voluspå kalles Bors sønner Odin, Høne og Lodur, i Gylvaginning beskrives de som Odin, Vilje og Ve.
Når Yme blir drept, oppstår det et hav av blod hvor alle Ymes etterkommere drukner, unntatt to, Berghjelme og kona hans. De to overlevende blir stamforeldre til alle jotner.
I følge Gylvaginning utnytter Bors sønner Ymes kropp godt: Kjøttet blir til jord, blodet til sjøer og hav som omkranser jorden. Av håret lager de skog, tennene og knuste knokler blir til fjell, klipper og steiner. Hjernen kaster de opp i luften som skyer. Av øyevippene bygger de en borg rundt Midgard som beskyttelse mot jotnene.
Ymes hodeskalle setter Bors sønner over jorden som himmelhvelving. I hver av skallens fire hjørner setter de en dverg. De fire dvergene heter Vestre, Østre, Nordre og Søndre, og slik blir himmelretningene til. Til sist tar Bors sønner gnister fra ild-verdenen Muspelheim og setter dem på himmelen som stjerner. De gir gnistene faste plasser og bestemte baner de kan beveger seg i. Snorre skriver i Gylvaginning at fra da av skiller man mellom natt og dag, og teller år.
Kommentarer (2)
skrev Ugnius Vizgirda Mikučionis
"Snorre forteller i Gylvaginning, et dikt i den yngre Edda [...]" – det er vel direkte feil å kalle Gylvaginning for dikt?
svarte Ellen Marie Næss
hei, ja det er nok riktigere å si den første del av Snorres Edda.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.