Yello
Tidlig karriere
I 1978 ble Yello dannet i Zürich som en trio av tekstforfatter og vokalist Dieter Meier (født i 1945), komponist Boris Blank (født i 1952; keyboards, sampling) og Carlos Péron (født i 1952), som sto for lydeffekter og tapeloops. De singledebuterte med Bostich i 1979, og året etter kom debutalbumet Solid Pleasure.
Musikken ble gradvis mer kommersiell, og Claro Que Si (1981) inneholder dansbar, futuristisk techno.
Kommersielt gjennombrudd
Gjennombruddet kom med You Gotta Say Yes To Another Excess (1983), som ga dem en liten britisk hit med I Love You. Så sluttet Péron, og siden har Yello vært duoen Meier og Blank.
Stella (1985) gikk til topps i Sveits.One Second (1987) solgte godt i utlandet også, og i 1988 fikk Yello sin største hit med The Race (7. plass i Storbritannia). Den er fra det rytmiske, melodiøse og samplingspregete albumet Flag (1988). To mindre hits året etter, Of Course I’m Lying og Blazing Saddles, bidro til at det solgte til gullplate i Storbritannia.
Baby (1991) er det eneste Yello-albumet som har nådd Topp 40 i Storbritannia. I Norge ble det Topp 15-plasseringer på Zebra (1994) og Pocket Universe (1997) og 21. plass på Motion Picture (1999). Yello hadde på 80-tallet vært pionerer innen bruken av sampling, og flere techno-, hiphop- og house-artister er inspirert av dem. Moby og The Orb var blant artistene som hyllet dem på Hands On Yello (1995).
Yello fikk lite oppmerksomhet om de neste albumene, The Eye (2003) og Touch Yello (2009). Men i 2016 ga de ut det kritikerroste Toy og gjorde live-comeback. De hadde tidligere bare holdt én konsert (foreviget på maxisinglen Live At The Roxy N.Y. Dec 83), og i 2017 dro de på sin første turné.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.