Jarkovskij-effekten1
Figur 1. Illustrasjon av mekanismen bak den døgnlige Jarkovskij-effekten. 1. En asteroide sender ut stråling i alle retninger. 2. Asteroiden roterer i retning mot urviserens bevegelse. 3. Asteroiden har en banebevegelse mot venstre. 2.1. Den varmeste delen av asteroidens overflate. 4. stråling fra Sola.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Jarkovskij-effekten2
Illustrasjon av mekanismen bak den døgnlige Jarkovskij-effekten for en asteroide som roterer i samme retning som banebevegelsen. De gule pilene markerer retningen til strålingsreaksjonen summert over hele overflaten til asteroiden (resultantkraften).
Jarkovskij-effekten3
Figur 3. Illustrasjon av mekanismen bak den årlige Jarkovskij-effekten. Se forklaring i hovedteksten

Jarkovskij-effekten er en virkning som stråling utsendt fra et roterende legeme, for eksempel en asteroide, har på legemets egen banebevegelse. Når legemet sender ut lys, varme og annen elektromagnetisk stråling, oppstår samtidig en liten rekyleffekt i motsatt retning. Denne rekylen kan over tid ha en observerbar effekt på asteroiders banebevegelse.

Faktaboks

Etymologi

Oppkalt etter Ivan O. Jarkovskij

Også kjent som

Yarkovsky-effekten (engelsk transkribering av det russiske navnet)

Effekten ble først beskrevet i 1900 av den russiske ingeniøren Ivan Osipovitsj Jarkovskij, men ble ikke påvist gjennom astronomiske observasjoner før i 2003.

Jarkovskij-effekten gjør seg gjeldende hvis strålingen fra legemet ikke er lik i alle retninger. Det kan ha flere forskjellige årsaker, som alle er knyttet til legemets rotasjon. Jarkovskij-effekten kan ha ulik virkning på en asteroides banebevegelse avhengig av hvordan asteroiden roterer.

Jarkovskij-effekten ved bunden rotasjon

Et legeme som beveger seg rundt Sola med bunden rotasjon, det vil si at den samme siden alltid vender mot Sola, blir varmere på denne siden enn den motsatte. På grunn av temperaturforskjellen sendes det ut mer stråling fra siden som vender mot Sola enn fra den motsatte siden. Dermed gir rekylen en kraft utover, vekk fra Sola.

Den døgnlige Jarkovskij-effekten

Også en asteroide som roterer rundt sin egen akse slik at den får et døgn der dag og natt skifter, kan få en Jarkovskij-effekt som dytter asteroiden utover fra Sola. Et eksempel på dette vises i figur 1 og 2.

Når den roterende asteroiden befinner seg i solskinnet, blir den delen som vender mot Sola oppvarmet. Dette tar imidlertid litt tid, og derfor er ikke det området som peker rett mot Sola det varmeste, men det som nylig pekte rett mot Sola. I figur 1 vil den delen som er i ferd med å varmes opp få maksimal temperatur litt til høyre når vi ser i retning av solskinnet, mens skyggedelen på baksiden får lavest temperatur litt til venstre.

Retningen med maksimal utstråling fra legemet faller derfor ikke sammen med retningen til strålingen som kommer fra Sola. Rekylkraften fra legemets egen utstråling er størst rett ut fra det varmeste (røde på figur 1) området på asteroiden og minst ut fra det kaldeste. Resultatet blir en netto rekylkraft utover på skrå oppover mot venstre på figuren. Figur 2 viser retningen på denne kraften. Rekylkraften virker dels utover – vekk fra Sola – og dels med asteroidens bevegelsesretning. Resultatet er at asteroiden vil bevege seg langs en spiralbane som fører den langsomt utover.

Slik virker den døgnlige Jarkovskij-effekten når asteroidens rotasjon rundt sin egen akse går i samme retning som banebevegelsen. I figur 1 og 2 ser vi at begge bevegelsene går med klokka.

Hadde legemet derimot rotert motsatt vei i forhold til bevegelsesretningen, ville strålingsreaksjonen ført til en spiralbevegelse innover mot Sola. Rekylen fra strålingen vil i det tilfellet redusere asteroidens banehastighet. Dette gjør at asteroiden får en drift innover som kalles Jarkovskij-driften.

Den årlige Jarkovskij-effekten

Det er også en såkalt årlig Jarkovskij-effekt knyttet til forskjellen på orientering av en asteroide før og etter et omløp rundt Sola (figur 3).

Mekanismen bak den årlige Jarkovskij-effekten er illustrert i figur 3 for en asteroide med rotasjonsaksen i asteroidens baneplan, slik at det ikke er noen døgnlig Jarkovskij-effekt. Det er en sesongavhengig oppvarming av den sørlige (S) og nordlige (N) delen av asteroiden. Fordi oppvarmingen av overflaten tar tid, er høyeste temperatur på den nordlige delen av asteroiden ikke i punkt A hvor den nordlige delen peker rett mot sola, men litt senere, i punkt B. Tilsvarende har den sørlige delen ikke høyest temperatur i punkt C, men i D. De vertikale gule pilene viser retningen av strålingsreaksjonen fra asteroidens egen utstråling. Vi ser at strålingsreaksjonen har en en komponent mot bevegelsesretningen. Dette fører til en liten nedbremsing som gjør at asteroiden driver litt innover mot Sola.

Bekreftelse ved observasjon

Asteroiden Golevka

Figur 4. Computermodell av asteroiden 6489 Golevka sett fra ulike vinkler, basert på observasjoner med Areciboteleskopet i Chile. Asteroiden har en utstrekning på omtrent én kilometer.

Eksistensen av Jarkovskij-effekten ble for første gang bekreftet i 2003 ved å analysere observasjonsdata av posisjonen til asteroiden 6489 Golevka (figur 4) gjort med radar fra 1991 og tolv år fremover.

Astronomen Steven R. Chesley og medarbeidere gjorde en presis beregning av virkningen av Jarkovskij-effekten på asteroiden 6489 Golevka.

Observasjoner viste at asteroiden hadde et avvik på 15 kilometer over en periode på tolv år fra posisjonen som ble forutsagt dersom asteroiden bare hadde vært påvirket av gravitasjonskrefter. Beregningene der Chesley og medarbeidere tok hensyn til Jarkovskij-effekten ga overensstemmelse mellom beregninger og observasjoner.

En annen bekreftelse av Jarkovskij-effekten er oppnådd i observasjoner av asteroiden 1999 RQ36 som har en diameter på omtrent 500 meter. Nøyaktige posisjons-bestemmelser frem til 2012 har vist at den i løpet av de siste tolv årene har drevet 150 kilometer vekk fra den posisjonen den ville hatt om den bare hadde vært påvirket av gravitasjonskrefter. Beregninger viser at dette kan forklares som et resultat av Jarkovskij-effekten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg