Xenoturbellida, en rekke av virvelløse dyr. Den er gjenstand for stor oppmerksomhet fordi den representerer arter som kan være våre stamfedre blant virvelløse dyr. Kalles xenoturbellider på norsk.

Denne gruppen omfatter bare to arter, som er så spesielle at de blir plassert i en egen rekke. Artene Xenoturbella westbladi og Xenoturbella bocki er dyr med fasong som en børstemark. Kroppen er avlang, 4-6 cm lang, og kledd med korte børster. Kroppsbygningen er enkel. De har munn, men ingen anus, hjerne og ekskresjonsorganer mangler, men de har balanseorganer eller statocyster.

Disse artene er funnet langs kysten av Sverige, Scotland og Island. En av dem er funnet i Norge. De lever i sedimenter eller leirbunn på dyp ned til 100 m. De spiser små muslinger og andre dyr.

Xenoturbellidenes systematikk er sterkt diskutert. Det som gjør dem interessante er at de viser slektskap både med pigghuder og hemikordater. Pigghudene er våre nærmeste slektninger blant virvelløse dyr, mens hemikordatene igjen viser slektskap med ryggstrengdyrene, som vi mennesker selv tilhører.

Pechenik, J. A. Biology of the Invertebrates. 606 sider. McGraw-Hill, International Edition. (2010)

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.