Xenoturbellida er en rekke av virvelløse dyr. Den er gjenstand for stor oppmerksomhet fordi den representerer arter som kan være våre stamfedre blant virvelløse dyr. På norsk kalles den xenoturbellider.

Faktaboks

Også kjent som
Xenoturbellider
Vitenskapelig navn
Xenacoelomorpha

Bygning

Denne gruppen omfatter bare to arter, som er så spesielle at de blir plassert i en egen rekke. Artene Xenoturbella westbladi og Xenoturbella bocki er dyr med fasong som en børstemark. Kroppen er avlang, 4-6 centimeter lang, og kledd med korte børster. Kroppsbygningen er enkel. De har munn. Anus, hjerne og ekskresjonsorganer mangler, men de har balanseorganer eller statocyster.

Disse artene er funnet langs kysten av Sverige, Skottland og Island. En av dem er funnet i Norge. De lever i sedimenter eller leirbunn på dyp ned til 100 meter. De spiser små muslinger og andre dyr.

Systematikk

Xenoturbellidenes systematikk er sterkt diskutert. Det som gjør dem interessante er at de viser slektskap både med pigghuder og hemikordater. Pigghudene er våre nærmeste slektninger blant virvelløse dyr, mens hemikordatene igjen viser slektskap med ryggstrengdyrene, som vi mennesker selv tilhører.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Pechenik, J. A. Biology of the Invertebrates. 606 sider. McGraw-Hill, International Edition. (2010)

Faktaboks

Xenoturbellida
Xenacoelomorpha
GBIF-ID
7190138

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg