X-37B, egentlig X-37B OTV (Orbital Test Vehicle), amerikansk militært, ubemannet eksperiment-romfartøy med vinger for automatisk landing på en forutbestemt flyplass, og gjenbruk.

Begynte som et NASA-program med betegnelsen X-37 i 1999, overført til den militære forsknings- og utviklingsorganisasjonen DARPA i september 2004 og derfra videre til flyvåpenet sent 2006. NASA tenkte seg opprinnelig to fartøyer, ALT (Approach and Landing Test Vehicle) for innflyvnings- og landingsprøver) og OV (Orbital Vehicle) for baneoperasjoner. Noen X-37 ble aldri bygget, men romorganisasjonen skaffet seg i tidsrommet 1998-2001 ALT-data blant annet ved slipp av den noe nedskalerte X-40A fra helikoptre. X-37A var en forenklet fullskalavariant brukt i slipp fra Scaled Composites bæreflyet WhiteKnight (se SpaceShipOne) i 2006.

I november 2006 meldte det amerikanske flyvåpenet at X-37B skulle bygges av Boeing med utgangspunkt i X-37A. Romfartøyet ble konstruert for opptil 270 dagers ferder i rommet og skutt opp for første gang 23. april 2010 med en Atlas V fra Cape Canaveral Air Force Station (se dette) i Florida. Betegnelsen var OTV-1 og oppdraget, diffust av militære årsaker, gikk ut på å prøve avanserte styre-, navigasjons- og kontrollsystemer, varmeskjoldmaterialer, avionikk og høytemperatur-strukturer, dessuten å medføre eksperimentutstyr som kan returneres og sendes opp igjen med kort klargjøringstid. Banens høyde varierte mellom 401 og 422 km, inklinasjonen eller ekvatorvinkelen var ca. 40 grader. En fullstendig automatisk, GPS-støttet landing  ble gjennomført ved Vandenberg Air Force Base i California 3. desember 2010. Ferdens lengde var 224 dager og 8 timer.

Byggingen av X-37B nummer to ble startet i 2010, og dette romfartøyet ble skutt opp 5. mars 2011 med betegnelsen OTV-2. 5. mars 2012 var romfartøyet fremdeles i rommet, og banen lå stort sett i en høyde mellom 330 og 340 km.

X-37B blir av og til beskrevet som en nedskalert romferge, men ulikheten er tydelig. Størrelsen er omkring en fjerdedel av romfergens, og mens romfergen har én vertikalstabilisator bak er X-37B utstyrt med to stabiliserings- og styrefinner. Mens romfergen hadde tre større og to mindre motorer bak, har X-37B én. Og der romfergens  strømforsyningssystem var basert på brenselceller, har X-37B et utfellbart gallium arsenid solcellepanel pluss litium-ion batterier.

  • Type: Militært, ubemannet, gjenbrukbart eksperiment-romfartøy
  • Hovedkontraktør: Boeing
  • Lengde: 8,9 m
  • Vingespenn: 4,5 m
  • Høyde: 2,9 m
  • Oppskytningsvekt: 4990 kg
  • Lasterom-størrelse: 2,1 x 1,2 m

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.