Woodfjorden

Navnet kommer av det engelske wood (tre) og skyldes alt drivtømmeret som finnes langs strendene. Men den tidligste navnebruken som indikerer funn av drivtømmer er på et nederlandsk kart fra 1710 hvor en bukt innerst i fjorden heter Hout Bay (hvor hout = wood/tre på nederlandsk).

Vegetasjonen rundt Woodfjorden er relativt karrig, men med mer variasjon i sør ved Bockfjorden og naturlig nok spesielt i nærheten av de varme kildene der. I indre Woodfjorden finnes det enkelte krykkjefjell, mens det er et rikere fugleliv i Liefdefjorden. Det finnes både isbjørn, rev og reinsdyr i området.

Woodfjorden var kjent i hvalfangsttiden fra tidlig 1600-tallet, og et kart som viste fjordmunningen ble tegnet av Thomas Edge (som Edgeøya er oppkalt etter) fra det engelske Muscovy Company i 1625. Mange hvalfangergraver fra 1600–1700-tallet finnes på den nærliggende Reinsdyrflya. Dyrelivet i området tiltrakk overvintrende fangstmenn som kom senere, først russiske pomorer og så norske fangstmenn. Det står fremdeles ruiner og noen stående hytter etter både pomorene og de norske famgstmennene. I 1982 sto det fremdeles et russisk-ortodoks kors på Reinsdyrflya mot Woodfjorden, men det er nå borte.

I Mushamna på østsiden av Woodfjorden finnes det både en gammel norsk fangsthytte fra 1920–1930-årene og en ny fangststasjon bygget av drivtømmer i 1987. Den brukes i dag av Sysselmannen som tjenestehytte.

• Svalbards historie
• Liefdefjorden

• The Place Names of Svalbard. Rapportserie nr. 122, Norsk polarinstitutt 2003

• http://cruise-handbook.npolar.no/no/woodfjorden/index.html