Fortner studerte ved musikkonservatoriet og universitetet i Leipzig. Fra 1931 til 1954 var han lærer ved kirkemusikkinstituttet i Heidelberg, fra 1954 til 1957 professor ved musikkakademiet i Detmold, og fra 1957 til 1972 ved musikkhøyskolen i Freiburg.
Fortner stiftet Heidelberger Kammerorchester i 1935, som han dirigerte. Som komponist fikk han først impulser fra Igor Stravinskij og Paul Hindemith. Hans stil var polyfon med hyppig bruk av barokkens musikkformer, også med innslag fra tysk folkemusikk. Etter 1945 var han sterkt påvirket av Arnold Schönberg.
Fortner skrev blant annet en klaverkonsert (1942), en fiolinkonsert (1946), en symfoni (1947), Fantasie über die Tonfolge B–A–C–H for to klaverer, ni soloinstrumenter og orkester (1950), en cellokonsert (1951), Mouvements for klaver og orkester (1953), Triplum for orkester med tre klaver (1966), og operaene In seinem Garten liebt Don Perlimplin Belisa (1962) og Elisabeth Tudor (1972).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.