Witold Lutosławski var en polsk komponist. Han var toneangivende internasjonalt i andre halvdel av 1900-tallet.
Han studerte ved konservatoriet i Warszawa med W. Maliszewski, og holdt kurs og forelesninger i flere land i Europa, også i Norge, og i USA. I perioder var han bosatt i Norge.
Han komponerte opp til midten av 1950-årene i en stil påvirket av Béla Bartók med bruk av elementer fra folkemusikk. Det mest kjente verk fra denne perioden er Konsert for orkester (1951–1954), som gjorde Lutosławskis navn internasjonalt kjent. Rundt 1960 utviklet han et mer avantgardistisk tonespråk, blant annet tok han i bruk aleatoriske prinsipper på en helt særegen måte, som gjorde ham til foregangsmann for det betydningsfulle komponistmiljøet i Polen i 1960-årene. Et gjennombruddsverk for denne nye stilorienteringen var orkesterverket Jeux vénitiens (1961).
Av sentrale komposisjoner utenom de nevnte er tre symfonier (1941–1947, 1967, 1983), Musique funèbre for strykere (in memoriam Bartók, 1958), Livre pour orchestre (1968), cellokonsert (1970) og Mi-Parti (for orkester (1976). Sangsyklusen Chantefleurs et chantefables (1991) ble skrevet for Solveig Kringlebotn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.