William d.e. Pitt, britisk politiker. Ble i 1735 medlem av parlamentet for landsbyen Old Sarum, kom snart i første rekke blant politikerne og angrep skarpt Walpole og Georg 2s hannoveranske politikk. Pitt var 1757–61 minister for hær og flåte og utenriksaffærer, og ledet med stor kraft sjuårskrigen mot Frankrike (1756–63), som stanset Frankrikes oversjøiske ekspansjon og la grunnlaget for Storbritannias senere maktstilling. Pitts mål var en sterk kongemakt og samtidig et nasjonalt, kraftig parlament, mens han utad ville skape et stort kolonivelde. Etter sitt fall 1761 ble Pitt fører for opposisjonen og kritiserte især regjeringens fremferd mot nordamerikanerne. 1766–68 sjef for en koalisjonsregjering, men var da svekket av sykdom og holdt seg mest på sitt gods. Da han ble adlet 1766, mistet han sitt hovedforum, Underhuset, der han hadde vært en førerskikkelse («the great commoner»).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.